27. februar 2011

Luestrikking

E har lenge ønsket seg en lue som er lang. “En sånn som henger litt ned bak vet du mamma, sånn som ungdommene har.” Hva gjør en stakkars mamma da? Jo hun kjøper garn og mønster (jeg trenger dessverre mønster for jeg klarer liksom ikke helt å få det bra nok til på egen hånd).
Jeg har brukt Dalegarn, type FALK, i farge nr4536, en fin dyp rosa-lilla tone, (og sølvtråd måtte jeg også ha, for lua skal jo glitre). Jeg kunne lett ha strikket lua ca 5- 10 cm lengre, for jeg har garn igjen, men siden jeg fulgte mønsteret slavisk, får den bli som den er. E er fornøyd, og da får jeg være fornøyd også, ikke sant?
Neste strikkeprosjekt blir en lue til K-E, så gjenstår det å se om han også vil ha en med glitter på….
IMG_3598
IMG_3609
IMG_3610




Mens vi venter på våren

Nå savner jeg våren, med varme og sol, og snø søm smelter. Men, siden det fortsatt er snø og kaldt ute, får jeg lage litt vår inne så lenge….


IMG_3601

IMG_3600

IMG_3608

IMG_3604





19. februar 2011

Morro

Driver å fikser og ordner på utseendet på bloggen. Jeg har alltid lurt sånn på hvordan andre får så fine headere på bloggen sin. Jeg fant nettop ut at på FotoFlexer.com kan man få til mye morro. Resultatet ser dere over her på bloggen min. Enklet er det også (det må det jo være siden jeg har klart det...).

18. februar 2011

Bjelleklang og unoter...

Ja sånn er det altså her i huset... Det har rådet totalt kaos i ett par uker nå. Og da tenker jeg ikke på det at vi pusser opp, eller jobber for mye, men vi jobber ikke for mye, bare sånn akkurat passe. Men Aron, han traver rundt, uler og piper, hverken spiser eller drikker, og driver oss fra vettet, bokstavelig talt. Javist har denne tornardoen hatt visse tendenser til å vise tegn på stress, men denne gangen tok det virkelig av.
Vi har forsøkt alt, turer, mat, mental stimuli, mye mindre stimuli, men gutten reagerer ikke på noen. Uler ute, uler inne... Håper ikke naboene synes at vi er unormalt umusikalske i dette huset, for det har låtet til så godt som alle døgnets tider...
Det toppet seg virkelig når Aron her en kveld klarte å stikke av når vi gikk tur. Jeg måtte knyte skolissa, og da klarte han å rive seg løs, dra meg over ende, og rote rundt i noen hager, for så å bli borte. Skal ærlig innrømme at jeg hatet han noen sekunder da, men de følelsene gikk fort over til fortvilelse. Hva om han blir påkjørt? Krise, jeg har jo glemt å flytte "blingen" til Aron (brikken med tlf. nr. på), fra det forrige halsbåndet til dette som jeg (Aron) bruker nå.
Så da løp jeg rundt i gatene der da, mens jeg ropte og lokket til alle skyggene jeg fant, og snøklumper også. For i mørket lignet de veldig på en leken hund med logrende hale!
Redningen kom da jeg møtte på "Hoffen! og eieren, de vet hvor jeg bor og kunne hjelpe til med å lete. Det viser seg at hennes hund oppfører seg på samme måten. Aha! En jentehund med løpetid! Hvorfor i all verden har jeg ikke tenkt den tanken før? Jeg har jo hatt hannhund før, men han oppførte seg aldri sånn her. Kan vel si det sånn at jeg ble litt "tatt på senga". Aron har jo alltid løpetid, og skal han oppføre seg sånn her, må vi finne på noe utrolig smart, veldig fort.

Så man kan vel konkludere med at bjelleklangen førte til unoter, og vi syntes begge deler var utrolig slitsomt.



16. februar 2011

Ett ærlig forsøk

Jada, forrige uke gjorde jeg ett ærlig forsøk på å sy ett skjørt til E. Jeg begynte egentlig på dette prosjektet i november, men så har det bare blitt lagt til side. Helt til nå. E spurte meg om dette skjørtet, og når jeg egentlig hadde tenkt å gjøre det ferdig... Egentlig. For jeg vil jo liksom ha det da, ikke sant. Skjønner du, mamma. Vær så snill! Og hva gjør man vel ikke, når ett sett vakre, store, blå dådyrøyne titter på deg med bønn i blikket.
Symaskin (som er en litt eldre utgave av Husqvarna, men god som bare det. Den har tilhørt bestemor, og jeg fikk den av mine foreldre til en bursdag for mange år siden.), og stoff ble funnet fram, og der satt jeg resten av kvelden. Hva er det som er så vanskelig med å sy ett skjørt da, tenker du kanskje? Men når skjørtet egentlig har vært min gamle genser, og buksestrikken og linningen kommer fra min joggebukse (som jeg dessverre ikke kan bruke lenger, siden den ble tynnslitt både her og der...), da ble det fort litt vanskelig. Og det skal sies at min gamle genser var laget av ett tynt, litt glatt stoff, med noe elastikk i seg. Slik virket det i alle fall, for det strakk og gled alle veier...
Men jeg fikk det til, etter mye mekking og styring. E er fornøyd, og jeg er ganske stolt av meg selv, om jeg skal være ærlig. Her er resultatet: 






















13. februar 2011

Morsdag!


Ingen er som mamma. med en engels tålmodighet er hun alltid der, klar til å steppe inn og hjelpe til, støtte, veilede, lytte, formidle - og bare være MAMMA! 



Til lykke med morsdagen, kjære mamma!





12. februar 2011

Barnesnakk #2

Overhørte denne samtalen mellom ei lita jente og hennes bestemor:

- "Bestemor, vet du hva?"
- "Nei vennen min, jeg vet ikke."
- "I dag har jeg smakt på 3 nye grønnsaker!"
- "Javel, hvilke da?"
- "Jo, sukkererter, kålrot og reker!"

9. februar 2011

8. februar 2011

Fint gammelt

Har titta litt rundt på nettet, og falt for disse gamle fine bildene. Vintage. De er utrolig vakre, herlige farger og motiver. 



















7. februar 2011

Test

Man finner så utrolig mye spennende på nettet. Og nå fant jeg ett sted hvor man kunne lage sin personlige signatur, og det må jo prøves ut. Må bare finne ut hvordan jeg lagrer dette her nå da så jeg kan bruke signaturen hver gang.  Men det ble ganske så fint synes jeg selv i alle fall. Linken finner du her

En god helg

Det har vært en riktig så god helg for oss godteriogsånn’er.
På lørdag fikk jeg endelig testet de nye skiene mine. Jeg fikk nemlig en skipakke av min kjære til jul, og så har jeg vært litt treg med å handle, men nå var det endelig tid for tur, sammen med barna. Vi skulle egentlig bare en kort tur. Og da er det viktig å poengtere at dette var min første skitur på 13 år. Om man skal telle frivillig skitur, tror jeg vi må telle enda lenger tilbake…. Men det var en liten avsporing…. En liten tur skulle vi ta, på jordet. Våren valgte jo å stikke innom på en liten snarvisitt her i østfold, så mye av snøen hadde rukket å smelte. Men vi gikk, på skara, barna og jeg. Gled nedover den lange, slakke bakken. Noen korte sekunder angret jeg , uff jeg kunne jo fått noen fine smykker i stedet. Men når jeg så de store smilene i barnas ansikter var det virkelig verdt det. Og tenk så slitsomt det hadde vært for meg om jeg hadde måttet vasse i denne snøen til fots, nei dette var mye bedre.

Råde-kirke-©-ayorama.com-300x226
Råde Kirke

Nå har det seg sånn at når man står nede på dette jordet kan man se kirken ett stykke unna, og barna var helt overbeviste om at dit skulle vi gå. Og hvordan kunne jeg nekte dem den gleden. Været var fint, sola varmet, snøen gnistret og alle var glade. Vi la i vei, satte oss delmål, og vant gull hver gang! Jippi! Det vi ikke tekte på var at det jo blir noen omveier når man kjører på jordene, for det er litt kronglete å forsere steingjerder med ski på beina. Etter en time tror jeg egentlig barna var mette av friluftslivet for de begynte å falle som fluer. Heroisk som jeg er, må jeg jo hjelpe dem, men hva skjer da? Jo jeg ramler også!! Rett i bakken , uten forvarsel. Var egentlig litt deilig å ligge der,, så hvorfor ikke gjøre det som faller seg naturlig, å ta seg en pust i bakken når vi alle allikevel har rompa nedpå snøen? Lurer egentlig på hvorfor jeg alltid ramler når jeg står stille? Alle andre som jeg kjenner faller alltid mens de er i bevegelse med ski på beina, men ikke jeg. Kanskje jeg står stille feil?
Vel framme ved målet var vi så late at vi ringte etter min kjære for å bli henta. Veldig snill er han.

I går hadde jeg en herlig tur i skogen sammen med ei god venninne, og våre goldener. Turen var ikke lang, men vi var borte lenge. Det er jo så mange stammer og stubber man kan slenge stumpen ned på…. Praten gikk, latteren satt løst og hundene løp. En time i skogen gjør alltid underverker, men når man deler den stunden med en god venn, og kan snakke om alt som finnes mellom himmel og jord blir den mye bedre. Tror Aron var fornøyd også. Endelig fikk han leke med en hund som leker på samme måten som han. Og han trengte virkelig denne løpeturen, etter mange korte turer og luftinger i hagen (det er jo på grunn av isete føre).
Og det gjorde jo ikke så vondt å komme hjem til ferdigstekte pannekakevafler til middag heller!

3. februar 2011

Hjertesukk

La meg bare si det slik at kombinasjonen med hvit hund, sørpete snø, regn og jord ikke akkurat er den beste.
Det er skikkelig glasert alt som fins av veier omkring her. Og lufteturer må planlegges godt. Derfor blir det noen runder i hagen i bånd. Der har jo Aron rikelig tilgang til de tidligere nevnte “ingrediensene”…. Aron er ikke lenger hvit, men gusjebrun- grå. Høres det lekkert ut? jeg kan love at det er det ikke….

…. Ønsker jeg hadde vaskerom med egen inngang, og dusj!

2. februar 2011

Sjekk stilen!

Jeg må bare si, Aron har en helt fantastisk stil når han ligger på gulvet og koser seg, spiser på noe hemmelig og ulovlig, sover eller kjeder seg. Ligger sånn ute i snøen også. Det ser helt forferdelig ut. Men jeg trøster meg med at det umulig kan være spor av HD i denne hofta her...