Etter min oldemor...

...Har jeg fått denne. 

Eller, jeg fikk den av pappa, som har fått den av sin mor, som igjen har fått den av sin mor, min oldemor. 

Blomsterbuketten og denne gamle muggen fikk jeg av pappa og Bestebet til bursdagen min. 

O' lykke og glede. 

Jeg husker at jeg som lita jente elsket denne. 

Vet ikke helt hvorfor. 

 

Den er gammel, og litt slitt. 

Fargene har nok falmet noe. 

Men den er så utrolig sjarmerende. 

Jeg tenker på sommer når jeg ser på denne. 

Jeg kan liksom se for meg oldemor når hun serverte iskald saft, eller vann, i denne en varm sommerdag hjemme på tunet. 

Bestemor var ei lita jente, og løp rundt og lekte med søstrene sine. 

Nå får mugga gjøre jobben som en prydgjenstand. 

Den får stå her og blomstre. 

Gjerne med noen vakre blomster i . 

Eller kanskje jeg også vil servere iskald saft i hagen til mine barn,

i den samme muggen som min oldemor gjorde...?

Gotteriogsann

# 24: Lykke er...

... Å sy gryteklutene helt selv! 

For det har nemlig jenta mi gjort. 

Hun var på vinterferie hos bestemor, og de hadde syverksted. 

Min kjære engel tegnet mønster, fant stoffer, klippet og sydde. 

Hun jobbet lange dager, til øyet ble både stort og vått. 

Og her var det ikke tråkling for hånd. 

Ett mesterverk skal syes på symaskin må du vite.

Hun kunne også legge til at det ikke var noen synåler som satt fast i fingrene, 

så jeg kunne bare slappe av.

Gleden var stor når jeg kom og hentet henne, og ble overrakt denne gaven, 

Det aller beste var å se stoltheten lyse i øynene hennes. 

Dette var hennes verk. 

De er så fine at jeg synes ikke jeg kan bruke dem. 

De får henge til pynt, slik at alle som kommer inn på kjøkkenet ser dem. 

Gotteriogsann Y

Ny kanne, gamle blomster

Fant denne lille søte sink- kannen i den lokale blomsterbutikken i dag, 

og klarte bare ikke gå ut uten den. 

Kan tenke meg den ser veldig fin ut med blomsterløker i, 

men jeg hadde andre planer. 

Nemlig mine tørkede roser som har hengt rundt omkring i huset. 

Og det ble jo så utrolig fint. 

 

Jeg liker tørkede roser.

 Noen sa til meg at det er ut, skikkelig tidlig nittitall, men det blåser jeg i. 

Blomstene forandrer form og farge, de blir skjøre, og så lukter de så godt. 

Minner meg litt om en svunnen tid. 

Noe gammelt som vi må ta vare på... 

Minner. 

For det er det det er, minner. 

Alle disse rosene har en historie. 

Hvem som har gitt de til meg, når og hvor. 

De minner meg om disse lykkelige stundene, 

om disse menneskene som betyr mye for meg. 

Tørkede roser minner meg også på barndommen min. 

Jeg kan vel skylde på min mor for denne "lidenskapen". 

Hun hadde ett hav av dem, men til motsetning fra meg, var er hun utrolig dyktig til å bruke dem i nydelige blomsteroppsatser, både friske og tørkede. 

Så, jeg fortsetter å nyte mine gamle, "utgåtte" roser.

Og kanna var jo ikke så dum den heller... 

Ønsker dere alle en riktig så god helg!

Vennlig hilsenGotteriogsann Y

Duften av sommer

Y

Finnes det noe som lukter mer sommer enn syrin?

Det tror ikke jeg.

Nå lukter hele huset syrin, og alt på grunn av denne lille buketten.

Herlig.

Syrin er min favoritt blomst/busk, og ikke bare på grunn av duften.

Den er utrolig vakker og dekorativ, og minner meg om noe gammelt og ærverdig. 

Vasen har jeg fått av pappa for noen år siden. Hadde helt glemt at jeg hadde den.

Det er en gammel, og ganske stor apoteker flaske, og den har inneholdt vaniljeessens.

    Gotteriogsann Y





Bestemors kiste

Jeg har ikke så mange gamle ting i dette huset.

Dels fordi det vil bli ødelagt om det settes fram, vi har jo både barn og hund som skal kunne bevege seg rundt her, og dels fordi jeg ikke har klart å samle meg opp så mange ting ennå.

Men en stolthet har jeg;

Og det er bestemors kiste.

Den er gammel og slitt, og brunfargen er kanskje ikke den fineste.

Men den var bestemors, og nå er den min.

Når jeg var lita hadde mamma garn og stoff i den.

Nå er den fylt med pledd og gardiner.

 Bestemor fant kista inne på en gammel låve på gården der hun bodde, i Gilstad, Sverige.

Søstrene hennes hjalp henne, og pusset den opp som brudekiste til bestemor når hun giftet seg.

"Astrid og Egil Hansen, 31.12.1949"

Pleddet dere ser her, har min oldemor heklet.

Shopping, trening og terapi

Har vært på shopping i dag. E skulle i bursdag, og da trengte ho jo en bursdagsgave. Jeg stapper barn og meg selv inn i bilen og kjører av gårde. Bursdagsgaven var lett å handle, det er egentlig veldig enkelt å handle inn til jenter synes jeg. Barna ville leke litt på lekelandet på senteret, og jeg kunne titte i butikker. Kremmerhuset er en av mine favoritt butikker, så turen gikk strake veien dit. Der fant jeg denne fine boksen.

Nå står den på skapet i gangen, og har blitt fin oppbevaring til sminke. Jippi!

Ellers har jeg kjøpt inn ett refleksdekken til han. I fargen orange. Jeg oppdaget nemlig i vinter at han forsvant i snøen, midt på dagen, selv med ett gult dekken, så nå har han fått ett orange ett. Det burde synes litt bedre på lang avstand synes jeg. Jeg har også kjøpt en klikker. Nå skal jeg bli flink med Aron igjen, det fortjener han. Nå skal han få bruke huet. Han liker å jobbe, og han liker å jobbe fort. Han lærer fort også, så jeg tror at dette skal bli bra. Egentlig hadde jeg jo en drøm om å kunne bruke Aron som terapihund. Men jeg skal ærlig innrømme at der har jeg nok valgt feil hund. Han er supersosial, og veldig kosete, men han har bare ikke den roen, og troen på seg selv som en terapihund skal ha. Han klarer heller ikke alltid å takle nye settinger så godt. Han blir så ivrig og gira at han bjeffer og maser, og da har han ingen terapeutisk virkning, snarere det motsatte. På Antrozoologisenteret, ved Universitetet i Ås, anbefalte de å ikke trene med klikker på terapihunder, siden hundene blir så giret av det. Men, jeg velger heller å fokusere på det Aron har behov for, og jeg både tror og håper at dette kan være enn veldig god løsning. Han får være terapihund her hjemme. Her har han en funksjon, her hører han til. Han er trøst for barna når de er lei seg, han lytter til  E når hun øver seg på å lese, han ligger med hodet i fanget på K-E når han hvisker hemligheter, han er med og synger nattasanger for barna når de legger seg, han får oss med ut på tur, både mange og lange, og han ligger på føttene mine når jeg strikker. Er ikke det terapihund nok, så vet ikke jeg.

Vakringen vår!

Englene mine

Jeg skal ærlig innrømme at jeg har litt samlemani.... Jeg simpelthen elsker englefigurer. Og aller helst de litt rare og utradisjonelle, de sjarmerende, runde, lange, tynne, hengslete... You name it. Moren min vet heldigvis om dette, og det dukker opp en og annen engel i artig format, opp under juletreet. Disse englene gjør meg rett og slett glade, de er så herlige og ekte på en merkelig måte, og slettes ikke perfekte, litt som meg kanskje? Jeg har i alle alle fall forstått at jeg trives med å ha mine favoritt- ting rundt meg, og engler finnes i mange forskjellige former og farger. 

 

Fint gammelt

Har titta litt rundt på nettet, og falt for disse gamle fine bildene. Vintage. De er utrolig vakre, herlige farger og motiver.