Barnesnakk #2

Overhørte denne samtalen mellom ei lita jente og hennes bestemor:

- "Bestemor, vet du hva?"
- "Nei vennen min, jeg vet ikke."
- "I dag har jeg smakt på 3 nye grønnsaker!"
- "Javel, hvilke da?"
- "Jo, sukkererter, kålrot og reker!"

Godt sagt!

“The more I get to know some people- the more I like dogs!”

Fint gammelt

Har titta litt rundt på nettet, og falt for disse gamle fine bildene. Vintage. De er utrolig vakre, herlige farger og motiver. 

Test

Man finner så utrolig mye spennende på nettet. Og nå fant jeg ett sted hvor man kunne lage sin personlige signatur, og det må jo prøves ut. Må bare finne ut hvordan jeg lagrer dette her nå da så jeg kan bruke signaturen hver gang.  Men det ble ganske så fint synes jeg selv i alle fall. Linken finner du her

http://www.mylivesignature.com/

En god helg

Det har vært en riktig så god helg for oss godteriogsånn’er.
På lørdag fikk jeg endelig testet de nye skiene mine. Jeg fikk nemlig en skipakke av min kjære til jul, og så har jeg vært litt treg med å handle, men nå var det endelig tid for tur, sammen med barna. Vi skulle egentlig bare en kort tur. Og da er det viktig å poengtere at dette var min første skitur på 13 år. Om man skal telle frivillig skitur, tror jeg vi må telle enda lenger tilbake…. Men det var en liten avsporing…. En liten tur skulle vi ta, på jordet. Våren valgte jo å stikke innom på en liten snarvisitt her i østfold, så mye av snøen hadde rukket å smelte. Men vi gikk, på skara, barna og jeg. Gled nedover den lange, slakke bakken. Noen korte sekunder angret jeg , uff jeg kunne jo fått noen fine smykker i stedet. Men når jeg så de store smilene i barnas ansikter var det virkelig verdt det. Og tenk så slitsomt det hadde vært for meg om jeg hadde måttet vasse i denne snøen til fots, nei dette var mye bedre.


Råde Kirke



Nå har det seg sånn at når man står nede på dette jordet kan man se kirken ett stykke unna, og barna var helt overbeviste om at dit skulle vi gå. Og hvordan kunne jeg nekte dem den gleden. Været var fint, sola varmet, snøen gnistret og alle var glade. Vi la i vei, satte oss delmål, og vant gull hver gang! Jippi! Det vi ikke tekte på var at det jo blir noen omveier når man kjører på jordene, for det er litt kronglete å forsere steingjerder med ski på beina. Etter en time tror jeg egentlig barna var mette av friluftslivet for de begynte å falle som fluer. Heroisk som jeg er, må jeg jo hjelpe dem, men hva skjer da? Jo jeg ramler også!! Rett i bakken , uten forvarsel. Var egentlig litt deilig å ligge der,, så hvorfor ikke gjøre det som faller seg naturlig, å ta seg en pust i bakken når vi alle allikevel har rompa nedpå snøen? Lurer egentlig på hvorfor jeg alltid ramler når jeg står stille? Alle andre som jeg kjenner faller alltid mens de er i bevegelse med ski på beina, men ikke jeg. Kanskje jeg står stille feil?

Vel framme ved målet var vi så late at vi ringte etter min kjære for å bli henta. Veldig snill er han.

I går hadde jeg en herlig tur i skogen sammen med ei god venninne, og våre goldener. Turen var ikke lang, men vi var borte lenge. Det er jo så mange stammer og stubber man kan slenge stumpen ned på…. Praten gikk, latteren satt løst og hundene løp. En time i skogen gjør alltid underverker, men når man deler den stunden med en god venn, og kan snakke om alt som finnes mellom himmel og jord blir den mye bedre. Tror Aron var fornøyd også. Endelig fikk han leke med en hund som leker på samme måten som han. Og han trengte virkelig denne løpeturen, etter mange korte turer og luftinger i hagen (det er jo på grunn av isete føre).
Og det gjorde jo ikke så vondt å komme hjem til ferdigstekte pannekakevafler til middag heller!

Hjertesukk

La meg bare si det slik at kombinasjonen med hvit hund, sørpete snø, regn og jord ikke akkurat er den beste.
Det er skikkelig glasert alt som fins av veier omkring her. Og lufteturer må planlegges godt. Derfor blir det noen runder i hagen i bånd. Der har jo Aron rikelig tilgang til de tidligere nevnte “ingrediensene”…. Aron er ikke lenger hvit, men gusjebrun- grå. Høres det lekkert ut? jeg kan love at det er det ikke….

…. Ønsker jeg hadde vaskerom med egen inngang, og dusj!

Sjekk stilen!

Jeg må bare si, Aron har en helt fantastisk stil når han ligger på gulvet og koser seg, spiser på noe hemmelig og ulovlig, sover eller kjeder seg. Ligger sånn ute i snøen også. Det ser helt forferdelig ut. Men jeg trøster meg med at det umulig kan være spor av HD i denne hofta her...

Pinnespising og hekketrimming!

At Aron elsker pinner er ingen ukjent påstand. At han også er er ganske så effektiv flisemaskin tror jeg også har blitt nevnt tidligere. Men at han brukes som hekktrimmer er vel en ny nyhet. Men det stemmer faktisk. Aron har nemlig stått ute i bånd ganske så lenge i dag. Mannen min og pappa har nemlig lagt parkett i ett nytt rom i huset (det ble utrolig fint!), og en nysjerrig, røytende hund sto ikke øverst på ønskelisten deres, over frivillig hjelp. Tror nok Aron kjedet seg etter hvert, for jeg oppdaget gjennom kjøkkenvinduet at det lå små kvister strødd utover det hele. En rask tur ut bekreftet mistanken… Aron hadde bestemt seg for å drepe hekken. Den har fått en fin “stuss” på enden (sikkert fordi han vil gjøre inngangen inn under verandaen bedre tilgjengelig).

 

Her ser dere resultatet:

 

Huff!

Leste i f-b.no om denne hendelsen. Håper hunden blir funnet, og blir tatt hånd om på riktig måte. Håper at mannen som ble bitt blir fort bra, og håper ikke noen andre ikke er blitt skadet

Hvorfor er det sånn?

Som hundeeier dukker det jo opp både ventede og uventede situasjoner. Og noen ganger blir jeg bare stående og tenke: “Hva hendete nå, egentlig?”, “Hvorfor gjør han sånn tro?” eller “Hvorfor blir det sånn her, og ikke sånn jeg trodde det skulle bli?”.
For å vise hva jeg mener kommer jeg her med ett lite utvalg:

 Hvorfor synes Aron det er mer spennende å snuse i bakken når vi går tur, enn å se på meg eller naturen omkring oss?
Svaret gir seg jo selv, egentlig. Her er det jo snakk om multi- tasking på høyt nivå. Aron kan faktisk gå tur, se i bakken, snuse og tisse samtidig! Det kan vel kanskje sies å være hundenes variant av å sitte på do og lese avisa…? Og jeg tror jeg ennå har til gode å møte en hund som nyter utsikten på samme måte som meg. Om Aron skulle nyte utsikten på en skogtur, må det vel være fordi han ser uendelige muligheter til å markere. men litt oppmerksomhet er vel ikke for mye forlangt, eller krever jeg for mye? 

Hvorfor vil han ikke spise den gode, dyre hundematen jeg kjøper til han, men heller tygge i seg brødsmuler, inntørkede druer, og harde osteskorper?
Her under ligger også spørsmålet om hvorfor det er mer spennende i bite i stykker en isboks, i stedet for å bruke tid og tenner på de pedagogisk stimulerende hundelekene? Vel, når jeg tenker meg om må det vel være fordi at isboksen lukter jo is, og de andre matvarene jeg nevnte er menneskemat, derfor blir det jo også mer interessant, tror jeg da… Is er menneskemat, og dermed er isboksen mer spennende. Det trenger jo ikke være en isboks heller. Det kan godt være en smørboks, youghurtbeger… You name it… Disse boksene kan jo også bites i stykker i løpet av 5 – 15 minutter, og så lager den jo så fin lyd mens arbeidet pågår. Og det finnes jo ingen finere takk til eieren enn å strø disse små plastbitene rundt om i hele huset på rekordtid, slik at det tar en halv evighet å finne alt sammen igjen…

Hvorfor må han absolutt slikke på klosaksa når jeg skal klippe klørne hans? (Har tilsvarende problem når jeg skal trimme pelsen mellom tredeputene)
For det første så kan han jo ikke klare å ligge stille. Her skal det sprelles, krypes og rulles rundt. Og for det andre så er jo denne snuta konstant i veien. Selv om han får snuse på “verktøyet” på forhånd hjelper det ikke. Alt blir jo mye mer spennende i matmors hender… Er livredd for å klippe han i tunga.

Hvorfor er det sånn, egentlig?

GODT NYTT ÅR!!

Vil med dette ønske dere som er innom her ett riktig godt nytt år! Håper det nye året vil bringe mange gleder og gode stunder til oss alle. 2010 har som vanlig bydd på både gleder og utfordringer, oppturer og nedturer, men om jeg skal summere, blir det de gode stundene som vinner, heldigvis. Jeg er så heldig å ha min elskede familie rundt meg, og hva mer kan jeg ønske meg da?

 

Sønnen min spurte i går om vi ikke skulle kjøpe frimerker snart. Frimerker, sa jeg trenger vi det da? Ja det gjorde vi jo, tenk at jeg kunne spørre så dumt. Vi trenger jo frimerker til å sende opp i himmelen så det blir lyst og sier pang!

Fyrverkeri er kjøpt inn, så det skal nok smelle.

 

 

GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!

 

Nyttårsklemmer fra Heidi og Aron!

Årets blogger

Jeg har vel ikke vært den som bryr meg så mye om å stemme på forskjellige ting og tang på nettet. Men denne gangen er det litt annerledes. Din side har nå en kåring av årets blogg. Jeg kjenner ikke til så mange av de nominerte på listen, men om jeg skal kunne komme med en anbefaling, så stem på Passionforbaking.com.  Ei dame jeg er så heldig å kjenne, som har en blogg med de herligste mat/kakeoppskrifter.
Hun fortjener å vinne!

Her kan dere stemme:
http://www.side2.no/livsstil/article3054178.ece

Her er linken til bloggen jeg vil du skal stemme på: http://www.passionforbaking.com/

Håper du vinner Manuela!

Snø er gøy!

Deilige julekaker

Jeg har ingen matblogg, og er heller ingen mesterkokk eller bakermester.

Men jeg ville i alle fall dele noen bilder av mine favorittjulekaker; Makaløsa, Mini brownies og Hallongrottor. Det til og med klinger beddre på svensk enn på norsk.

Late juledager

Det er deilig med juleferie. Endelig kan jeg bruke tid på familie, og bare være til. Det har vært litt stress også, for jeg vil jo rekke alt. Men, det som ikke blir gjort, blir ikke gjort, jula kommer uansett, så det er bare å innse det. Og jul ble det i huset i år også. Treet ble pyntet, kaker ble bakt, julemiddagen ble vellykket i år også, og hva mer kan man ønske da? Julefeiringa startet vi med Tre nøtter til Askepott, det er jo en selvfølge. Så bar det ut på tur for både to- og firbeinte. Utrolig delig. Vel inne ventet en varm dusj, trodde vi… Men den gang ei. Der var bare kaldt vann! Vet ikke helt hva som har skjedd, men vi har varmt vann igjen nå. Dette blir den julen vi alle husker; Husker dere den julen vi måtte bade i kaldt vann? Det var kaldt det! og så ler vi… Ha ha ha.

Tror Aron har kost seg også. Han har stresset litt rundt i huset, men nå begynner han å venne seg til det. Lange turer har han i alle fall fått. Lange løpeturer. Rett nedenfor feltet her hvor vi bor er det ett stort jorde hvor han har fått løpe løs. Det er tror jeg han synes er deilig. Løpe i nesten 30 cm dyp puddersnø krever sin mann… Hund… Vi har truffet noen hunder å leke med også; Bella, en 5 måneder gammel kongepuddel, og Marthe, en 1,5 år gammel airdale terrier. Mye lek og morro, og det var deilig å endelig se Aron som den hunden han skal være, fri og sorgfri, og sosial med andre hunder.


Staselig kar på tur i mørket.





Tok en liten tur i dag også, midt i blåtimen. Ganske så fint egentlig. Stille og rolig. Jeg var litt spent på om han skulle være interessert i å holde følge med meg i dag, siden det ikke var flere hunder der, men jeg tok sjangsen ,og slapp han løs. Hva gjorde han da…. ? Strake veien opp i hagene langs veien. Dumme hund (men sånn sier jeg jo egentlig ikke). Jeg skal innrømme at jeg ble sint, men tror jeg klarte å holde meg i skinnet. Ropte og plystret til ingen nytte. Så der gikk jeg da, i ensom majestet og plystret og klovnet det jeg orket, for at tornardoen skulle fatte interesse for meg og ikke hva annet det var han syntes var så spennende langt der borte. Av erfaring vet jeg at ddet ikke er noen vits i å løpe etter, for da forsvinner han jo bare enda lenger. Etter mye om og men kom han heldigvis tilbake, og holdt seg nær meg resten av tiden. Nå ligger han i sin fulle lengde å sover forran peisen.

Fortsatt god jul til dere alle fra Aron og meg! 



Her er det deilig å løpe fritt. Bildet ble også ganske så bra med tanke på at jeg tok det med mobilkamera.



Follow my blog with bloglovin

Kaloriregler for julen

 
§ 1 Dersom du spiser noe og ingen ser det, så har det ingen kalorier!

§ 2 Dersom du drikker en lettbrus sammen med en sjokoladeplate, vil kaloriene i sjokoladeplaten bli nullet ut av lettbrusen!

§ 3 Dersom du spiser sammen med andre, teller bare de kaloriene du spiser mer enn dem!

§ 4 Mat som inntas for medisinske formål (som for eksempel karsk, solbærtoddy, varm sjokolade, rødvin, cognac etc.) teller ALDRI!

§ 5 Jo mer du feter opp de som daglig er rundt deg, desto tynnere virker du selv!

§ 6 Mat (for eksempel popkorn, peanøtter, brus, sjokolade og drops) som inntas som en del av underholdningen ved å se på film eller video, eller høre på musikk, inneholder ikke kalorier fordi de ikke inntas som mat eller føde, men som en del av en underholdning!

§ 7 Kakestykker og småkaker inneholder ikke noe fett dersom de brytes opp og spises bit for bit, fordi fettet fordamper når de brytes opp!

§ 8 Alt som slikkes fra kniver, slikkepotter eller skjeer mens du lager mat, inneholder ikke kalorier fordi de er et ledd i mattilberedelsen!

§ 9 Mat med samme farge har samme kaloriinnhold (for eksempel tomater og jordbærsyltetøy, sopp og hvit sjokolade)!

§ 10 Mat som er frosset inneholder ikke kalorier, fordi kalorier er en varmeenhet!

Ønskelister og sånn

Julen nærmer seg farlig fort nå, og jeg er virkelig ikke klar. Kan jo skylde litt på at min bedre halvdel har vært borte i 4 uker nå, men det vil jo ikke være rettferdig for han.

Tok med barna ut for å kjøpe julegaver i dag, men det prosjektet gav vi opp ganske så fort. Veldig mange som var ute i samme erend... I kaoset ble K -E borte. Stakkars, jeg fant han kort tid etterpå, men da var han helt knust. Rart ingen voksne mennesker reagerer på at ett lite barn står og gråter... Vi kjøpte is og dro hjem igjen vi.

Vel hjemme må jeg jo finne ut hva barna ønsker seg til jul, og da blir det som tidligere år. Alle reklamekatalogene fra lekebutikkene tas fram fre hemmelige lagre rundt om i huset, og det er bare å begynne å notere. I følge barna er vist en ønskeliste det samme som en handleliste. Hjelpes meg.

Men hva med min ønskeliste da? Tror jeg begynner å bli like kjedelig som mine foreldre var da jeg var lita. På spørsmål om hva de ønsket seg svarte de alltid snille barn og pent vær... Jeg er tydeligvis ikke noe bedre.. Når barna spurte meg i dag (på oppdrag fra mannen min), Var dette det første jeg svarte. Stakkars barn. Fantasinløs mor. Tja hva mer ønsker jeg meg da...?

... En uendelig porsjon med tålmodighet kanskje. Og en stor dose med oppfinnsomhet og kreativitet, Masse penger og en veloppdragen hund. (Om vi slenger på litt World peace, så er jeg vel nesten allerede aktuell som deltager i en miss world konkurranse?)

Matnasking og spisevegring

Har skrevet tidligere at jeg nok har løst problemet med at Aron ikke spiser. Tror nok at jeg ropte hurra for tidlig der gitt…. Det funka faktisk greit en stund, men så begynte det igjen. Når han fikk mat, sto han bare der og stirret på skåla, snuste litt på maten, sukket, snudde ryggen til og gikk sin vei. Det er jo ikke akkurat en slik oppførsel man venter av en retriever når det er mat i nærheten. Men sånn er altså min Aron. I alle fall når det dreier seg om hundemat. All slags annen mat skal slukes først og smakes på etterpå. han støvsuger gulvet etter smuler. Og av en eller annen grunn klarer denne store hunden å smyge seg stille, så stille, inn under bordet når vi spiser, at jeg ikke merker noen ting. Der ligger han klar til å fange det som måtte finne på å falle. Maten rekker ikke engang å lande før den er borte.

"Jeg tigger ikke... Det bare ser sånn ut..."

Nå har han til og med begynt å stjele matrester. Fant han med hodet dypt nede i søppeldunken her om dagen, hvor han sto og slikket i seg noen rester fra barnas havregrøt- frokost. Han har også hentet seg brødskalker på benken. For ikke å snakke om skorper etter sønnens frokost. Nugattiskorper er de beste. Han sniker seg inn på den intetanende asjetten, og hypnotiserer maten til å hoppe inn i munnen. Har en liten mistanke om at han nok har en liten medskyldig i K.E. som egentlig ikke gidder å spise opp skorpene, for det er nemlig så kjedelig. Da er det jo faktisk bedre og gi dem til Aron, for så å si at han har spist de opp selv. Denne hunden er faktisk besatt av brød. Brød er det beste han vet. Han gjør hva som helst for en brødbit…. Til og med gå pent i bånd…. (Jeg lyver ikke. Testet det ut i går hvor jeg gikk med en brødskive i hånda, og hunden glemte helt å snuse på bakken – HELE VEIEN!)
Men han kan jo ikke leve på brødrester. Så, etter å ha “klaget” til veterinæren, fikk jeg med meg noen småposer med ett annnet hundefor. Han gikk helt bananas når han fikk smake dette gode, nye, og sorgen var stor når han måtte ta til takke med sitt kjedelige gamle for igjen. Hun mente det også kunne ha noe å gjøre med størrelsen på bitene. For dette nye foret vi testet ut hadde mye mindre biter, det gamle gidder han ikke tygge, og de bitene er store. I dag gadd jeg ikke mer. Det er ikke noe gøy å komme hjem fra jobb, og se at Aron ikke har rørt maten sin i det hele tatt. Kjøpte nytt for (det samme som vi fikk prøve på), og blandet dette med gammelt for til middagen hans. Det er veldig lenge siden han har spist så bra. Men ved nærmere ettersyn hadde han bare plukket ut de nye forbitene, det gamle ligger fortsatt igjen i skåla.
Får håpe at det blir bra nå. At han endelig kan spsise mat. Ja, sin egen mat, altså.

Førjulstid

Sitter inne nå og titter ut gjennom vinduet… Det er faktisk veldig pent å se ut på snøen som ligger der hvit og ren. Alt blir så behagelig stille, som om verden er pakket inn i bomull. For vi har nemlig fått snø nå, massevis av snø faktisk. det har vel kommet bortimot 30 cm med snø nå, og ja jeg vet, det er vel egentlig ikke så mye, men jeg synes det. Og spesielt når det må måkes… Siden mannen min fortsatt befinner seg i det høye nord (bare 2 uker igjen nå), så er det jo jeg som må måke om det kommer mer. så jeg satser på klarblå himmel og sol de neste ukene.
I går var vi med familien på åpen julegård på Tomb Jordbrukskole, og det var like vellykket som vanlig.
Vi fikk hilse på dyrene, både sauer og kuer. Kalvene fikk vi komme inn til. Ungene elsket det. Det var hopping i høyet, godteposer delt ut av julenissen, salg av gløgg, motorsagoppvisning, rideoppvisning, marked, ja alt du kan tenke deg, og sikkert enda mer som vi ikke fikk med oss. Skolen har virkellig lagt seg i selen for å få til en vellykket dag for både små og store. Og det klarte de virkelig, igjen. Det har jo blitt tradisjon å dra hit før jul. En tradisjon som både store og små setter pris på.
På slutten av dagen, når mørket har kommet, tenner de lykter og bål rundt omkring på skolens område, og de setter opp julespillet. Utrolig bra gjennomført. Og til barnas fryd og glede hadde gjeterne levende sauer å passe på! Men eselet var byttet ut med en hest. Så tusen takk til dere alle som gjorde dette til en fantastisk dag for oss!