Hverdagstanker #7:

Jeg vet at mann og barn er stolte katte eiere når jeg hører barna rope: "Mamma kom ut fort!" 

Og mannen si: "Heidi ta med kamera og skynd deg ut!" Liza (altså katten) hadde fanget sin første fugl, og mann og barn sto og jublet!

... At katta faktisk nå har fått jaktehenskapene tent er jo bra, for jeg vil jo ha ett hus uten mus som snylterne gjester til vinteren. Men at hun klatrer opp i ett tre og bruker fuglereder som matfat og henter en og en fugleunge for å stille sulten... Nei der er vi visst ikke helt enige. 

(Det hører jo med til historien at jeg tok med kamera, og foreviget "kampen". Men det snakker vi ikke høyt om.)

# 40: Lykke er...

... Å plukke vårens første hvitveis!

Ja her hos oss går det fort i svingene, den ene dagen herjer rene høststormen rundt hushjørnet, 

mens den neste skinner solen, fuglene synger vårsanger og katten klatrer i trærne. 

Barna leker i sandkassa, hopper tau og tegner med kritt i gata. 

jeg går (kryper rundt med baken i været) mens jeg leter etter tegn på den første hestehoven eller hvitveis. 

Jammen fant jeg dem! 

I en liten solkledd krok i hagen, 

godt gjemt under en hekk. 

Tre små hvite kroner. 

Håper du også kan nyte vårens nærvær, og synet av alle små blomster som spirer og gror. 

Stor klem fra Gotteriogsann

# 39:Lykke er...

... Å HØRE SNØEN SMELTE!

Med dette så mener jeg ikke at jeg har superhørsel,

men med en slik vår vi har hatt nå, ikke altfor varm og stort sett fint vær har snømengdene minket betraktelig.

Heldigvis.

Jeg tenkte egentlig ikke på at vi kunne høre smeltingen før jeg en dag var en tur i skogen.

Det var så deilig å stille.

Solen varmet

Det tok litt tid før jeg la merke til det. Men etter som ørene vente seg til stillheten, kunne jeg høre naturens egne lyder.

Fuglenes synger, og denne livlige klukkingen ned langs fjellsidene.

Det drypper, sakte.

Små dråper med smeltevann ned i små dammer, som igjen renner ned i en liten bekk.

Som musikk i mine ører.

Herlig forfriskende, og samtidig så beroligende.

Stor klem fra Gotteriogsann

#38: Lykke er...

... Å spise middag på finservicet en helt vanlig dag i uka!

Ja det høres kanskje dumt ut, men ikke for meg. For midt i hverdagens mas og kjas, så er det fort gjort å glemme å dekke til litt ekstra fint til middagen (synes jeg).

Det blir det vanlige grå, fort og enkelt.

Men iblant så husker jeg det. Det er så koselig å pynte litt ekstra. Gjøre litt stas på familien og seg selv, helt uten grunn.

Det blir litt mer fest, til og med når vi har kjedelig spagetti og kjøttboller.

Man blir litt gladere, samtalen rundt bordet blir festligere, vi sitter lenger ved bordet, vi koser oss.

Vi burde alle være flinke til å gjøre hverdagene til en fest. Det er jo hverdager det er flest av!

God helg til dere alle.

Klemmer fra Gotteriogsann

# 37: Lykke er...

...Å RUTSJE NED AKEBAKKEN I FULL FART!

Vi har hatt noen fantastiske vinterdager nå de siste ukene.

Akkurat passe mengde med snø, akkurat passe kaldt, og soslkinn.

En jobb, med lekne barn, en fin akebakke, og akebrett lett tilgjengelig...

Hva mer kan man ønske seg?

Spenningen når jeg tar plass, hvor mange er det plass til på akebrett egentlig?

Det kiler forventningsfullt i magen.

Det går fort, fort, fort.

Hendene i været... Unna vei, her kommer JEG!

Full fart, mennesker og trær bare farer forbi i en tåke.

Litt vondt i baken når vi lander etter å ha rent ned over hoppet vi lagde i går.

Snøen som spruter i ansiktet.

Det er bare herlig.

Mange klemmer fra Gotteriogsann (i snøen)

En følelse av vår

Det er rart med det. 

Så fort julen er pakket ut av huset, og januar er kommet godt i gang, 

venter jeg på våren.

Selv om jeg vet at det fortsatt er en eller to vintermåneder igjen. 

Men våren kan jo i alle fall tas med inn. 

Jeg vet å benytte anledningene. 

Så det ble storhandlet roser og tulipaner før mannens bursdag. 

Og så smart som jeg er tok jeg ikke bilder av de fine friske blomstene når de var fine og friske. 

Men, om man kan si at det finnes noen fordeler med å ha influensa... Så har jeg i alle fall fått tatt noen bilder, av en litt halv- vissen og sliten tulipan.

Synes det er noe sart og elegant over disse tulipanene som egentlig er ferdige med sin glansperiode i vasen. 

De tviholder på elegansen, og nekter å gi slipp på taket. 

Samtidig som den er litt slapp, rufsete og rar, litt sånn som meg akkurat nå egentlig... 

 

Så jeg ønsker dere alle en fortsatt strålende fin dag. 

Her skinner faktisk solen, men det blåser. 

Og jeg tror jeg hører fugler som synger, og det er det lenge siden sist jeg har hørt. 

Kanskje våren ikke er så langt unna allikevel? 

Mange klemmer fra 

Gotteriogsann 

Godt nytt år!

Ja, jeg er vel sent ute i forhold til resten av dere i bloggverdenen, 

Men bedre sent enn aldri vil jeg vel tro. 

Jeg har med vilje valgt å ta det stille og rolig her. 

I julen har fokuset vært på familie og hygge, og det sitter fortsatt litt i, kan du si... 

Det er alltid spennende med ett nytt år.

Så mange uskrevne ark, så mange sider å fargelegge med opplevelser, lærdom, glede, latter, arbeid utfordringer... Ja, alt hva livet har å by på. 

Noe vet vi allerede at skal skje, mens andre ting får vi håndtere når det møter oss.

For det er jo det som er livet, ikke sant? 

Så, ett hjertelig tusen takk til dere som tålmodig har tittet innom her de seneste månedene, for her har det vært stille. 

Og så ønsker jeg dere ett fantastisk år videre. 

Mange og store klemmer fra 

Gotteriogsann Y

Hverdagstanker #6:

Mens barna pynter juletreet, Jeg juksevasker vinduer og mannen liksom bærer ved...
Sitter katten og tenker: "disse menneskene som fikk meg er jammen rare!"

Julekaker

Det er ikke ofte det tikker inn mail med forespørsler på denne bloggen, 

men det har faktisk skjedd nå.

(Jeg skal innrømme at jeg synes det er litt gøy.)

Denne gangen gjaldt det oppskrifter på noen julekaker jeg hadde lagt ut bilder av før en jul for ett eller to år siden. 

Så, jeg deler de like godt her, i tilfelle fler der ute har litt ekstra med tid nå før jul, til å bake litt mer... 

Som dere ser er kakenavnene på svensk, det er fordi oppskriftene fant jeg i en svensk kokebok, 

og jeg synes at navnene i seg selv får kakene til å smake litt bedre... 

Hallongrottor: 

Du trenger: 

125 g smør

3/4 dl sukker

2 dl hvetemel

1/2 dl potetmel (eller 4 matskjeder Maizena)

2 ts vaniljesukker 

1 ts bakepulver

Bringebærsyltetøy

Slik gjør du: 

Rør romtemperert smør og sukker hvitt. 

Blande mel, potetmel, vaniljesukker og bakepulver, og tilsett dette i smørblandingen. 

Rør til en deig... Den blir ganske klissete...

Rulle deigen til en lengde, og skjær den i biter ( blir ca 24 på en sats). 

Rulle bitene til kuler, og legg de på stekebrett med bakepapir. Du kan også bruke små muffinsformer. 

Lag en fordypning i hver kake, og legg i bringebærsyltetøyet. 

Kakene stekes i ca 10 minutter på 200 grader.

Makalölsa:

Du trenger: 

100 g korinter eller rosiner

200 g margarin eller smør

1 1/2 dl sukker

3 1/2 dl hvetemel

2 ts bakepulver

Slik gjør du: 

Skyll korintene, eller hakke rosinene. 

Rør romtemperert smør og sukker hvitt.

blande alt det tørre med rosinene, og rør inn i deigen. 

Rulle deigen i lengder, del dem i biter, og rull disse til små baller. 

Legg dem på brett med litt avstand i mellom, trykk dem lett ned slik at de blir flatere. 

Kakene vil "smelte" utover mer under steking. 

Disse er ganske myke når du tar dem ut av ovnen, så la de ligge og kjøle seg ned på stekebrettet før du legger dem på en rist, da knekker dem ikke (dyrkjøpt erfaring der altså).

Kakene stekes midt i ovnen, i 5 - 8 minutter, på 175 grader. 

Så, da er det bare å ønske dere lykke til. 

Håper dere vil synes at kakene er like gode som vi synes. 

Mange klemmer fra Gotteriogsann

# 36: Lykke er...

...Å høre lyden av kald snø! 

Det er rart dette med snø, 

når kulda kommer på vinteren , 

venter jeg på den, 

det blir liksom ikke vinter uten snø. 

For at det skal være en ordentlig snø- vinter slik jeg vil ha det, 

må det også være kaldt, 

ellers blir det jo bare slaps. 

Og det er denne kombinasjonen som er så herlig. 

Den kalde, skarpe lufta, som river litt i kinnene, og får både øyne og nese til å renne. 

Jeg pakker meg inn i tykke, varme klær, skjerf, lue og votter, 

Og kaster meg ut døra. 

Leter etter den plassen med mest snø... 

Og det skal helst ikke være noen andre som har gått der heller... 

Og så er det bare å tråkke i vei. 

Via

Elsker denne lyden. 

Lyden av kulde og sne som gnisser mot hverandre, 

ett herlig knirk, 

det kiler litt i magen, akkurat slik det gjorde når jeg var barn. 

Egentlig får jeg lyst til å rulle meg rundt, 

kaste snøen i været, 

forsøke å fange fnuggene med tungen...

Men det gjør jeg bare når jeg er helt alene, 

og det er helt mørkt.

Ha en fortsatt god helg!

Klemmer fra Gotteriogsann

Hverdagstanker # 5:

Deler av min livserfaring her...
Middagen blir fortere ferdig om du faktisk skrur på komfyren/platen.

Ja for om du gjør som meg, står og offer deg over kjøttdeigen som aldri blir stekt, klager til mannen om at nå må jeg virkelig få en ny komfyr for den jeg har virker jo ikke,og han elegant skrur på "bryteren", da får du en litt flau smak i munnen.
Ikke det at jeg bryr meg så veldig om det egentlig...

Hverdagstanker #4

Du vet du er trøtt,
når du strør salt og chillikrydder på havregrøten til frokost...

Baksetesjåfør

Det er ikke alltid det er noen fordeler med å ha sønnens ben i gips, og med det mener jeg ingen. Men, jeg kan vel si at jeg har fått noe ut av det allikevel. Ett slags bi- produkt kan man vel kanskje kalle det...
Jeg har nemlig blitt en reser(!) på å rygge inn på gårdsplassen vår (rygging er nok ikke min sterkeste kvalitet,men må man, så må man). For på den måten får jeg gutten så nærme døra som mulig... Jada, jeg vet, latskapen lenge leve...
Ulempen med å ha blitt en reser på å rygge bilen på plass i gårdsplassen er at junior i baksetet sitter å følger med i sidespeilet, og kommenterer som følgende:
- litt lenger bakover mamma
-er du ikke for nærme veggen nå mamma?
- litt til, du har fortsatt god plass
- du veit at du kan komme nærmere,eller?
- jeg tror du klarer det i dag også,mutter'n!
- ja! Du klarte det i dag også!
-synes du har blitt skikkelig flink, assa mamma
- Står du ikke litt skevt nå, eller?

...

Og sånn går dagene i godtehuset!

Baksetesjåfører har jeg for så vidt hatt lenge. Jeg tok lappen i en alder av 28, da var prinsessen 2,5 år, og prinsen 1 år. Da fikk jeg hurra-rop og applaus hver gang vi kjørte inn i en rundkjøring! Og det var nesten trampeklapp når vi kjørte ut av samme rundkjøring.

Håper dere har en fantastisk fredags kveld.

Klem fra meg, Gotteriogsann

Ett lite hei!

Hei... 

Jeg må bare beklage til dere alle for den stillheten som råder over bloggen for tiden. 

Det er ikke det at jeg har gått tom for materiale å skrive ned, men det er vel heller latskap som har stoppet meg fra å skru på dataen... 

For det er faktisk så enkelt. 

For her går ikke dagene stille forbi. 

Her er det blant annet klatring i gardinene,

brukne bein (sønnen lærte på den vonde måten at det ikke alltid er så lurt å jakte på jentene i skolegården... Men det er jo litt kult med blå gips da). Så nå hinker, hopper, kryper han rundt her. På skolen er han kongen i skolegården der han blir kjørt rundt av klassekameratene. 

Men det er ikke bare enkelt med rullestoler heller. For den vi har fått låne skal visstnok være enkel å klappe sammen. men i dag ville den virkelig ikke samarbeide når jeg hentet prinsen på skolen. 

Etter ca 15 minutters svetting og krangling med dette hjelpemiddelet på hjul, hev jeg den hele rett inn i bagasjen. Jammen godt jeg har stor bil.

Det har også vært mjauing, bytting av bremseskiver på bilen, 

kræsjing ( mannens bil, og det var ikke hans skyld),

en høstferie som fikk nye planer, 

tom bankonto fordi jeg fikk ett rykk av storhandlig på Panduro, 

strikking og smykkelaging,

 fnising, 

dagdrømmerier og planlegging av ny blogg (kommer mer informasjon om det ved en senere anledning),

middag på mongolsk restaurant og kino med mannen,

 og fine turer i deilig oktobervær.

Ja, det er vel det vi kan kalle ett kort sammendrag av de siste to ukene.  

Og jeg skal innrømme at instagram - feberen har innhentet meg også, enda jeg lovet meg selv at jeg ikke skulle falle for det. 

Så skulle du ønske å se flere bilder, så søk etter gotteriogsann. 

Jeg lover at jeg skal komme sterkere tilbake. 

Klem fra Gotteriogsann

Med myk pels og skarpe klør

I går hentet vi henne i Moss.

Ei lita jente, ca 13 uker gammel. 

Svart og hvit, silkebløt pels, 

med halen i været, 

4 raske poter, ett våkent blikk, og klør skarpe som kniver. 

Liza heter hun. 

Det var litt skummelt i går, med biltur, nye lyder og lukter, og helt alene uten søstrene sine. 

I dag løper hun rundt, og undersøker huset. 

Klatrer i gardinene, leker, klorer og maler som ett treskeverk når vi klør henne bak øret.

Favorittplassen i sofaen har hun allerede funnet, og inntatt.

Liza har fått en litt tøff start på livet. Hun og søsknene hennes ble funnet i en eske, langt ute i skogen, i høst. 

Ikke noe egnet sted for en liten kattunge.

Heldigvis var det noen snille mennesker som fant henne, og tok henne med til Moss Dyreklinikk, hvor hun har fått godt stell og pleie. 

Nå bor hun her. 

Litt omstilling har det blitt for oss alle, allerede. 

Vi har plastret noen barnefingre, og dusjet en liten jentepus som ville sove i kattedoen. 

Men kos det er det, i massevis. 

Gotteriogsann

# 35: Lykke er...

... Å klare noe man aldri har gjort før!

For, finnes det egentlig noe bedre følelse enn den brusende, kriblende,

kilende følelsen, 

som begynner litt forsiktig i magen, og sakte men sikkert bare sprer seg ut i armer og bein, 

helt til du blir så yr av glede at du nesten kjenner deg svimmel?

Adrenalin - kick er det vel noen som kaller det. 

Jeg kaller det bare en berusende følelse av seier, 

av å ha overvunnet egne begrensninger, eller andres meninger. 

Har du sett denne følelsen i ditt eget barn,, 

når han eller hun endelig klarte noe selv. 

Som å ta sine første skritt, den første skituren, klatre opp i det treet eller den store steinen,

smøre sin egen brødskive, skrive sitt eget navn for første gang... 

Alle disse små tingene som gir oss ett løft i hverdagen, ett eller flere skritt fremover i utviklingen. 

Den gode følelsen av at jeg kan!

Jeg fikk kjenne på denne følelsen for kort tid siden. 

Da så jeg min datter sykle uten støttehjul for første gang. 

Dette er ett mål vi har jobbet mot så utrolig lenge, en vei som har vært lang å gå,

 med ett mål som vi ikke var helt sikre på at vi skulle kunne nå. 

Men vår datter er tøffere enn toget. 

Vil hun noe gjør hun det, uansett om legen har sagt at hun skal klare det eller ikke. 

Vil hun , så kan hun, så enkelt er det bare.

Så glade ble vi at vi gråt en skvett alle 4 i familien. 

Mannen og jeg, prinsessa og prinsen. 

Nå skal det handles inn nye fine sykler, 

og så blir det sykkeltur på oss alle fire. 

Gotteriogsann Y

Det har vært stille på bloggen i det siste, skrivelysten har liksom ikke vært til stede.
Tusen takk til dere alle som allikevel har vært innom, og varmt velkommen til nye følgere, det varmer. 

Være den du er

Helt alene nå

Har ikke svaret

Sku' ønske jeg bare kunne være tøff og kul

Være svart og gul

Som en diger tiger

Jeg vil være kongen

Som vinker fra balkongen

Være populær

Har du noen gang følt det sånn? 

At du bare vil være en annen, være som de kule i klassen, 

den morsomste på jobben, 

den som alltid er midtpunktet i enhver sosial sammenheng.

Har du, som jeg en gang gjorde, alltid sammenlignet deg med alle andre, 

og enten forsøkt å gjemme deg bort, 

eller forandre deg selv til å bli mer lik dem?

Har det funket for deg? 

Det gjorde ikke det for meg. 

Er en liten mus

Vil bare prøve

Og være en løve eller fly supermann

Stor og sterk som han

Tøffere enn toget

Jeg vil være stjerne

Med de kule klærne

Være rock'n roll

Jeg brukte noen år på lære at jeg er akkurat bra nok, faktisk den aller beste, når jeg er meg selv. 

For jeg kan jo bare være meg, 

akkurat slik som du kan bare være deg. 

For vi er nemlig skapt unike, hver enkelt en av oss. 

Det er ikke klærne, sminken, håret som gjør meg til meg, eller deg til deg. 

Det er tankene mine, følelsene, min tro, mine interesser, meninger, drømmer,

 og hvordan jeg er som menneske som gjør meg til meg. 

-Hvor er du nå?

Inni hodet mitt ett sted

-Hvor er du nå?

Gate opp og gate ned

Og jeg vet at jeg må gå en annen vei

Trenger ikke tøffe meg 

Så, hva gjør deg til deg? 

Våg å vise det! 

Jeg vet at mange rundt deg vil elske å se deg blomstre som deg selv,

og ikke bare en kopi av mange andre.

Du må være den du er

Og ikke late som du er no'n andre

være den du er

Du må være den du er

Og ikke bry deg om hva andre sier

Være den du er

JEG MÅ VÆRE DEN JEG ER!

Varme klemmer fra Gotteriogsann

Tekst og melodi,  i blått, er skrevet av Moen/ Hagen

Cheezy keys, for Skrimmel Skrammel (barneTV program på NRK Super)

# 34: Lykke er...

... En tur i skogen! 

Plukke litt bær. 

Nyte naturen. 

Se det vakre,  alle detaljene, store som små.

Der er kontraster, både naturlige og menneskeskapte. 

Det er stillhet, og fred. 

Ønsker dere alle en fortsatt god helg. 

Mange klemmer fra  Gotteriogsann

P.S trykk på bildene så blir de større og tydeligere.

Hverdagstanker #3

Hvorfor har det seg sånn at hver gang vi får barnefri en kveld, helg eller uke, 

og virkelig har lyst til å gjøre en helaften ut av det; 

Som deilig middag på resturant, 

kino, 

og tusle sakte gjennom en park eller en by... 

Ja, da er det aldri noe bra på kino som vi har lyst til å se? 

Gotteriogsann 

# 33: Lykke er...

... En venn!  


En du kan stole på. 
En som kjenner deg ut og inn. 
En som lytter når du trenger det, 
en som trøster, 
en som gir deg mot. 
En venn du kan spøke med, 
som forstår akkurat din humor. 
En venn å dele hemmeligheter, gleder og sorger med.
En venn å gå tur med. 
En venn å være stille med. 
En venn å lage gøy og morro med.
En venn som skjønner hva du trenger uten å måtte fortelle det med ord. 
En venn å fnise med, 
og dele gamle minner med. 
En venn å lage nye minner med.


Gamle venner, 
nye venner, 
Jobbvenner.


Venner du kjenner like godt som deg selv.
Venner du aldri har møtt.
Venner du sjelden ser, men som alltid er der for deg når du trenger dem. 


Venner som bor nære, 
og venner som bor langt unna. 

Husk å ta godt vare på dine venner.
 De er så utrolig verdifulle.

Gotteriogsann Y