Her om dagen fortalte ei venninne av meg at sønnen hennes var blitt bitt av en hund, i hodet. Det er det verste som kan skje. Hva gjør man som forelder og hundeeier da? Jeg vet hva jeg ville ha gjort… Om min hund biter noen, vil han ikke leve lenge. Sånn er det bare. Jeg vil aldri mer kunne stole nok på hunden min igjen.
Men nå er det jo sånn at som hundeeier har jeg ansvar, ansvar for å ivareta sikkerheten til både barn, voksne og hunden rundt meg. Jeg skal sørge for at andre mennesker er trygge i nærheten av mitt dyr. Og hvordan gjør jeg så det? Jeg sørger for at barna mine og hunden min aldri er alene sammen. Jeg sørger for at hunden min ikke føler seg truet og mistilpass i forskjellige situasjoner. Om jeg ser tegn til stress hos Aron, fjerner jeg han fra situasjonen. Jeg vil også sørge for at Aron ikke havner i slike situasjoner ved at barn som leker, ikke leker over hunden. Jeg skal alltid være til stede, hunden er hos meg, og barna leker i fred. Jeg kontrollerer hvordan barna er overfor hunden, og veileder, så interaksjonen er positiv for alle. Jeg sier også stopp når jeg synes det er nok, selv om Aron gjerne vil fortsette ( dette er bare noen eksempler på reglene hjemme)…. Og hvorfor gjør jeg dette? Jo det er veldig enkelt, jeg vil nemlig ikke at mine barn, eller andre personer, skal oppleve slikt med min hund. Jeg vil vite med meg selv at jeg har tatt ansvar fra første sekund.
Denne hunden som bet denne gutten, var en Akita, men det betyr ikke at Aron ikke kan bite. For noen år siden leste jeg en undersøkelse hvor det sto at golden hadde flest registrerte bitt. Dette satte de også i sammenheng med at en golden er en meget poppulær og vanlig familiehund. Men det kan jo ikke bli noen hvilepute. … Denne akitaen gikk etter strupen, men må ha ombestemt seg underveis, ellers hadde nok utfallet blitt værre, mye værre. Gutten måtte sy, og har vondt. Moren krevde at hunden skulle avlives, og hun vil se veterinærattesten på at det er gjort. Jeg hadde gjort akkurat det samme. For barna går først.
Så til alle der ute som har hund. Ta ansvar, sett grenser, og følg med. Kanskje vi kan avverge slike situasjoner.
til alle foreldre der ute: Ikke la barna løpe bort til en fremmed hund, selv om den er sveldig søt. Be alltid om lov til å hilse på. Stopp barna når de herjer for mye, husk at hunden er ett dyr, og ikke reagerer som oss når den blir redd eller føler seg truet/ presset.
Jeg vet at en hund betyr mye i menneskers liv, også mitt, og mine barn. Men det er mitt ansvar at alle er trygge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar