I går var det endelig min tur. Jeg skulle hente hunden min, Aron, en golden gutt på nesten 1 år. Etter en mail, og ett par telefonsamtaler med eier, satte vi hele familien i bilen og satte av gårde... Langt av gådre... Hele 2,5 timer i bil ble det, med to spente barn i baksetet.
Endelig framme venter han, en hvit drøm :) Vi prater, deler innformasjon, og eier synes at vi er den rette familien for hennes hund. JIPPI!
Så starter turen hjemover igjen. Han kom ikke med en lyd hele veien, utrolig flink. Hjemme snuser han rundt og finner nok ikke helt roen, men det hadde jeg ikke ventet heller. Det tar nok ett par uker. Det vanskeligste blir nok å få Fiffi (katten vår) til å forstå at hund er greit å ha i hus....
Men lykkelig, det er jeg!
