Å blogge er noen rare greier egentlig.
Her sitter jeg, og skriver på data'n min, velvalgte ord kombinert med vakre bilder.
Men for hvem egentlig?
Til å begynne med var det for meg, og for morro. Så enkelt, og kanskje litt naivt.
"Gotteriogsann" startet som en dagbokblogg om Aron. Det er jo helt greit. Jeg liker å lese hundeblogger, dvs mange av dem i alle fall. Når det bare blir skryt om sertifiseringer og premier på utstillinger, "logger" jeg litt ut.
Jeg falt fort for de hundebloggene som beskrev hverdagslivet med hund, det var der jeg kunne kjenne meg igjen.
"Gotteriogsann" har jo blitt mer enn enn hundeblogg. Innleggene her spriker i mange retninger. Her finner du både hobbygleder (mest strikking så langt), hund, katt, bilder, gamle og nye ting, tegneseriesnutter, dikt, undringer og tanker. Og så har jeg begynt å lese alle disse interiørbloggene. De er rene kunstverk, og jeg elsker å lese og titte, og jeg finner mye inspirasjon, og så prøver jeg å bidra med litt selv også. Tror nok mest jeg er på spedbarnsnivå hva gjelder det temaet, både hva gjelder kunstnerisk sans, øye for innredning og dekorasjoner, men også når det gjelder fotografering.
Er alle interiørblogger egentlig proffe fotografer? Det virker i alle sånn for meg. Selv flyr jeg for det meste rundt og "skyter" med mitt mobilkamera.....
Så, hva slags blogger er jeg da?
Jeg synes jeg deler mer av mine interesser og tanker med meg enn bare hund.
Er jeg en rosablogger? Hva er forresten en rosablogger? For meg klinger det som en som blogger om klær og sminke og jet- set livet. og det er jo ikke meg. Misforstå meg rett. Klær, hår og sminke er gøy, men ikke så viktig.
En mammablogger er jeg nok heller ikke. Jeg vil gjerne holde mann og barn utenfra dette. Ingen navn nevnes og ingen bilder vises. Har vel to bilder av barna, men de er bakfra og i bevegelse. Det vil nok komme små historier og hendelser, for familien min er jo en veldig viktig del av meg, og jeg er så utrolig stolt av dem.
Men jeg skal forsøke å ikke detaljere for mye.
Siden jeg jobber i barnehage har vi i disse nett- tider blitt mye kurset på det å beskytte barna. Vi foreldre legger ut bilder av barna, og forteller mye. Det vi må tenke etter er: "Hva vil jeg synes om noen legger ut dette bildet, eller denne historien om meg?" Tror mange av oss vil rope PERSONVERN veldig fort og høyt. (Dagens irettesettelse vel overstått.) Har delt noe om barna, men ikke mye. Bloggen minn er mitt sted, sånn er det med den saken.
Noen interiørblogger er jeg ikke, det trenger vi ikke kommentere mer enn det, heller ikke er jeg en matskribent.....
Så, hva finnes det igjen?
Etter litt grubling, drodling og tenking på dagens spasertur, kom jeg fram til at jeg nok er en hverdagsblogger.
En hverdagsblogger med fokus på det som gjør meg lykkelig, i hverdagen.
Høres det rimelig ut?
Livet består jo for det meste av hverdager, og det er opp til meg hva jeg vil fylle de dagene med. Være seg gleder eller sorger.
Jeg sier ja takk, begge deler. For det er både gleder og sorger som er livet. Det er disse opplevelsene som har formet, og fortsatt former meg som menneske.
Tror vi bare sier det sånn;
Jeg er en hverdagsblogger, med fokus på det positive. For det er de tingene som gjør meg lykkelig.
Så dere som leser får ta det dere får.
Her får dere nemlig "Gotteriogsann" (godt o blandat)!
Gotteriogsann Y
