Hverdagstanker #7:

Jeg vet at mann og barn er stolte katte eiere når jeg hører barna rope: "Mamma kom ut fort!" 

Og mannen si: "Heidi ta med kamera og skynd deg ut!" Liza (altså katten) hadde fanget sin første fugl, og mann og barn sto og jublet!

... At katta faktisk nå har fått jaktehenskapene tent er jo bra, for jeg vil jo ha ett hus uten mus som snylterne gjester til vinteren. Men at hun klatrer opp i ett tre og bruker fuglereder som matfat og henter en og en fugleunge for å stille sulten... Nei der er vi visst ikke helt enige. 

(Det hører jo med til historien at jeg tok med kamera, og foreviget "kampen". Men det snakker vi ikke høyt om.)

Med myk pels og skarpe klør

I går hentet vi henne i Moss.

Ei lita jente, ca 13 uker gammel. 

Svart og hvit, silkebløt pels, 

med halen i været, 

4 raske poter, ett våkent blikk, og klør skarpe som kniver. 

Liza heter hun. 

Det var litt skummelt i går, med biltur, nye lyder og lukter, og helt alene uten søstrene sine. 

I dag løper hun rundt, og undersøker huset. 

Klatrer i gardinene, leker, klorer og maler som ett treskeverk når vi klør henne bak øret.

Favorittplassen i sofaen har hun allerede funnet, og inntatt.

Liza har fått en litt tøff start på livet. Hun og søsknene hennes ble funnet i en eske, langt ute i skogen, i høst. 

Ikke noe egnet sted for en liten kattunge.

Heldigvis var det noen snille mennesker som fant henne, og tok henne med til Moss Dyreklinikk, hvor hun har fått godt stell og pleie. 

Nå bor hun her. 

Litt omstilling har det blitt for oss alle, allerede. 

Vi har plastret noen barnefingre, og dusjet en liten jentepus som ville sove i kattedoen. 

Men kos det er det, i massevis. 

Gotteriogsann