Viser innlegg med etiketten Natur. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Natur. Vis alle innlegg

8. desember 2012

# 36: Lykke er...

...Å høre lyden av kald snø! 

Det er rart dette med snø, 
når kulda kommer på vinteren , 
venter jeg på den, 
det blir liksom ikke vinter uten snø. 
For at det skal være en ordentlig snø- vinter slik jeg vil ha det, 
må det også være kaldt, 
ellers blir det jo bare slaps. 

Og det er denne kombinasjonen som er så herlig. 
Den kalde, skarpe lufta, som river litt i kinnene, og får både øyne og nese til å renne. 
Jeg pakker meg inn i tykke, varme klær, skjerf, lue og votter, 
Og kaster meg ut døra. 
Leter etter den plassen med mest snø... 
Og det skal helst ikke være noen andre som har gått der heller... 
Og så er det bare å tråkke i vei. 

Via

Elsker denne lyden. 
Lyden av kulde og sne som gnisser mot hverandre, 
ett herlig knirk, 
det kiler litt i magen, akkurat slik det gjorde når jeg var barn. 

Egentlig får jeg lyst til å rulle meg rundt, 
kaste snøen i været, 
forsøke å fange fnuggene med tungen...


Men det gjør jeg bare når jeg er helt alene, 
og det er helt mørkt.

Ha en fortsatt god helg!

Klemmer fra Gotteriogsann

11. august 2012

# 34: Lykke er...

... En tur i skogen! 


Plukke litt bær. 


Nyte naturen. 



Se det vakre,  alle detaljene, store som små.


Der er kontraster, både naturlige og menneskeskapte. 


Det er stillhet, og fred. 


Ønsker dere alle en fortsatt god helg. 


Mange klemmer fra  Gotteriogsann




P.S trykk på bildene så blir de større og tydeligere.

5. juli 2012

Barnesnakk # 3

Kom visst plutselig tilbake litt tidligere enn hva jeg hadde tenkt selv, 
men visse ting er bare for herlige til å vente med å dele. 


Neida, dette er ikke ett innlegg med snikreklame for syltetøy. 
Her er det nemlig snakk om naturvern. 
Ett høyaktuelt tema, ikke sant? 

Etter å ha nytt en utrolig herlig, og varm dag på stranden, 
klarte vi å lokke med oss min kjære mamma hjem til oss. 
Vi sitter i hagen, og nyter litt skygge, og en svalende bris. 
Plutselig kommer prinsen løpende med tidligere avbildet syltetøyglass i hånden. 
Han må jo vise bestemor. 

 

Bestemor titter, lytter og nikker anerkjennende, akkurat slik ei bestemor skal gjøre. 
"Du skjønner det, bestemor. Jeg tar nemlig vare på naturen, jeg!" 
Ja det er viktig det, å ta vare på naturen. 
Selv er jeg bare usikker på om det virkelig er naturvern å holde søte snegler i ett glass i 2 uker... 
Og ja, det er luftehull i lokket!


Så, her står de da, på kanten av sandkassa. 
De har allerede klart seg gjennom øs - pøs regnvær, vindkast og stekende sol. 
Men det er vel strengt tatt snart på tide å slippe fangene fri nå. 
Det skal prinsen få gjøre i morgen. 

Hilsen Gotteriogsann

...Som ikke liker snegler, 
men som faktisk synes synd på disse stakkarene.