# 34: Lykke er...

... En tur i skogen! 

Plukke litt bær. 

Nyte naturen. 

Se det vakre,  alle detaljene, store som små.

Der er kontraster, både naturlige og menneskeskapte. 

Det er stillhet, og fred. 

Ønsker dere alle en fortsatt god helg. 

Mange klemmer fra  Gotteriogsann

P.S trykk på bildene så blir de større og tydeligere.

Saltholmen

Iblant er det deilig å reise ett sted hvor man  kan finne hvile. 

Ett sted hvor man kan bare være, 

la tankene fare. 

Ett sted man kan nyte av å være alene, eller sammen med de jeg er glade i. 

Ett sted det er like godt å være uansett om solen skinner, 

eller vinden river i håret og regnet pisker deg i ansiktet. 

For uansett er det forfriskende. 

Jeg har flere slike steder. 

Ett av disse er Saltholmen. 

En deilig plass her i Råde. 

 

Her er det plass til å løpe, 

eller finne en liten skjermet og lun plass. 

Bade, 

plukke skjell. 

 

Bare nyte av en solrik dag slik vi gjorde. 

 

Trekke frisk luft, bli litt gjennomblåst, 

få tankene på plass. 

Det gjør godt.

Nyt dagen! 

Vennlig hilsen Gotteriogsann

Skogtur i deilig vårvær

Som jeg nevnte på fredag,

 pakket jeg boller og saft i sekken, og dro med barn og kamera ut i skogen. 

For en så fin dag kunne ikke nytes innendørs. 

Vi dro ikke så langt, bare rett opp i lysløypa her i Råde, rett bak ungdomsskolen. 

Ungene lekte, spiste, lekte... Og lekte enda litt til. 

Jeg kravlet rundt på alle fire og lekte fotograf. 

Det er jo gøy å oppdage verden gjennom kameralinsen, og øvelse gjør mester, ikke sant? 

Hele tre timer var vi der. 

Og vi kunne sikkert vært lenger også, 

men da hadde alt smeltevannet fra is og snø trekt helt gjennom alt av klær. 

Men en ting kan vi konstatere. 

Våren er her. 

Det er en deilig følelse å høre fuglene synge, 

kjenne solen varme i vinterbleke kinn, 

og høre barne leke og le. 

Det var bare å nyte, i fulle drag. 

Det er magisk å sitte inni en liten tømmerstokk - hytte og se ut. 

Man får liksom følelsen av å være helt usynlig, 

og titte ut på verden utenfor.  

Ønsker dere alle en fortsatt god søndag. 

Kos dere i vårsolen! 

Varme klemmer fra Gotteriogsann Y

En ny soloppgang

Dagen startet som den alltid gjør. 

Vekke barna, og gjøre de klare for skolen. 

Men i dag er det ikke jobb for meg. 

Torsdager og fredager er mine dager, i alle fall frem til august... 

Etter å ha levert barna på skolen i dag, gikk jeg meg en liten tur. 

Lufta var deilig skarp og frisk. 

Det er lysere ute. 

Det knitret herlig i snøen når jeg går (jeg bare elsker den lyden), 

og solen var på vei opp. 

 

Fantastiske farger. 

Det glødet i gull, rosa, orange og hvitt. 

Jeg følte meg helt trollbundet.  

For enn knall start på dagen. 

En helt ny dag, ubrukt og med all verdens muligheter. 

Det slo meg plutselig at jeg kan gi denne dagen ett verdifullt innhold, eller jeg kan sløse den bort. 

Det er bare mitt valg. 

Hver ny dag, hver soloppgang, er ett tegn på nye muligheter som gis oss. 

Vi må bare våge å gripe dem. 

 

Jeg velger hvordan jeg lever mitt liv, jeg former selv mine dager. 

Jeg velger, bevist eller u- bevist, hvilket innhold min dag skal ha. 

Men i dag forsto jeg virkelig at jeg kan velge. 

I dag har jeg bestemt meg for, at min dag er fantastisk. 

Hvorfor? Jo, fordi jeg fortjener det. 

Så enkelt. 

Hver dag starter med en soloppgang, det er bare ikke alltid vi ser den. 

Hver dag er unik. 

En gave til oss, med løfter om nye muligheter. 

En sjangse til å oppleve noe nytt, eller bare nyte det gamle vanlige. 

En mulighet for forandring, eller kose seg med det kjære og trygge.  

For husk: 

Hver dag er en merkverdig dag, 

Den er DIN!

Med ønsker om en god dag til deg også. 

Vennlig hilsen Gotteriogsann Y

Tur til Vetaåsen

Fordelen med å bo her i Råde, er at en skogtur er lett å få til. 

Her er det mye fin natur, og plasser som er lette å komme til med små barn.

Denne gangen gikk turen til Vetaåsen, ett sted jeg som lita gikk mange ganger med mine foreldre.

Selv om jeg må kjøre litt for å komme meg til startpunktet er dette en kjempe fin tur.

Tror dette må være en av mine favorittplasser.

Denne gangen var det jeg som hadde med mine barn, og svigermor i jakten på blåbær, og skogens gull, kantareller.

Først går turen gjennom "trollskogen" som jeg kaldte den når jeg var lita. Stemningen her er litt mystisk, og lyset er litt spesielt. Alt er dekket av den mykeste mose.

Under her renner det faktisk en liten bekk!

Etter å ha gått oppover batteriveien, som er noe stenete, men det gjør ingenting, (for her finner vi uendelige muligheter til å plukke blåbær, og kantarellene vokser midt på veien!) kommer vi til toppen hvor naturen åpner seg opp, og lyngheiene ønsker deg velkommen.

Her finner vi Vetaåsen skanse, skyttergravene.

Disseskyttergravene syntes jeg det var kjempe gøy å leke gjemsel i, men denne dagen var de fulle av vann. Men spennende for barna allikevel.

Det er ett historisk sus over skogturene i Råde.

Nydelig utsikt.

 

Her kan vi skimte klokkertårnet på Råde kirke.

Litt av fangsten vår, klar til å renses.

Har du noen favorittplasser i skogen?

    Gotteriogsann Y

En god helg

Det har vært en riktig så god helg for oss godteriogsånn’er.
På lørdag fikk jeg endelig testet de nye skiene mine. Jeg fikk nemlig en skipakke av min kjære til jul, og så har jeg vært litt treg med å handle, men nå var det endelig tid for tur, sammen med barna. Vi skulle egentlig bare en kort tur. Og da er det viktig å poengtere at dette var min første skitur på 13 år. Om man skal telle frivillig skitur, tror jeg vi må telle enda lenger tilbake…. Men det var en liten avsporing…. En liten tur skulle vi ta, på jordet. Våren valgte jo å stikke innom på en liten snarvisitt her i østfold, så mye av snøen hadde rukket å smelte. Men vi gikk, på skara, barna og jeg. Gled nedover den lange, slakke bakken. Noen korte sekunder angret jeg , uff jeg kunne jo fått noen fine smykker i stedet. Men når jeg så de store smilene i barnas ansikter var det virkelig verdt det. Og tenk så slitsomt det hadde vært for meg om jeg hadde måttet vasse i denne snøen til fots, nei dette var mye bedre.


Råde Kirke



Nå har det seg sånn at når man står nede på dette jordet kan man se kirken ett stykke unna, og barna var helt overbeviste om at dit skulle vi gå. Og hvordan kunne jeg nekte dem den gleden. Været var fint, sola varmet, snøen gnistret og alle var glade. Vi la i vei, satte oss delmål, og vant gull hver gang! Jippi! Det vi ikke tekte på var at det jo blir noen omveier når man kjører på jordene, for det er litt kronglete å forsere steingjerder med ski på beina. Etter en time tror jeg egentlig barna var mette av friluftslivet for de begynte å falle som fluer. Heroisk som jeg er, må jeg jo hjelpe dem, men hva skjer da? Jo jeg ramler også!! Rett i bakken , uten forvarsel. Var egentlig litt deilig å ligge der,, så hvorfor ikke gjøre det som faller seg naturlig, å ta seg en pust i bakken når vi alle allikevel har rompa nedpå snøen? Lurer egentlig på hvorfor jeg alltid ramler når jeg står stille? Alle andre som jeg kjenner faller alltid mens de er i bevegelse med ski på beina, men ikke jeg. Kanskje jeg står stille feil?

Vel framme ved målet var vi så late at vi ringte etter min kjære for å bli henta. Veldig snill er han.

I går hadde jeg en herlig tur i skogen sammen med ei god venninne, og våre goldener. Turen var ikke lang, men vi var borte lenge. Det er jo så mange stammer og stubber man kan slenge stumpen ned på…. Praten gikk, latteren satt løst og hundene løp. En time i skogen gjør alltid underverker, men når man deler den stunden med en god venn, og kan snakke om alt som finnes mellom himmel og jord blir den mye bedre. Tror Aron var fornøyd også. Endelig fikk han leke med en hund som leker på samme måten som han. Og han trengte virkelig denne løpeturen, etter mange korte turer og luftinger i hagen (det er jo på grunn av isete føre).
Og det gjorde jo ikke så vondt å komme hjem til ferdigstekte pannekakevafler til middag heller!

Førjulstid

Sitter inne nå og titter ut gjennom vinduet… Det er faktisk veldig pent å se ut på snøen som ligger der hvit og ren. Alt blir så behagelig stille, som om verden er pakket inn i bomull. For vi har nemlig fått snø nå, massevis av snø faktisk. det har vel kommet bortimot 30 cm med snø nå, og ja jeg vet, det er vel egentlig ikke så mye, men jeg synes det. Og spesielt når det må måkes… Siden mannen min fortsatt befinner seg i det høye nord (bare 2 uker igjen nå), så er det jo jeg som må måke om det kommer mer. så jeg satser på klarblå himmel og sol de neste ukene.
I går var vi med familien på åpen julegård på Tomb Jordbrukskole, og det var like vellykket som vanlig.
Vi fikk hilse på dyrene, både sauer og kuer. Kalvene fikk vi komme inn til. Ungene elsket det. Det var hopping i høyet, godteposer delt ut av julenissen, salg av gløgg, motorsagoppvisning, rideoppvisning, marked, ja alt du kan tenke deg, og sikkert enda mer som vi ikke fikk med oss. Skolen har virkellig lagt seg i selen for å få til en vellykket dag for både små og store. Og det klarte de virkelig, igjen. Det har jo blitt tradisjon å dra hit før jul. En tradisjon som både store og små setter pris på.
På slutten av dagen, når mørket har kommet, tenner de lykter og bål rundt omkring på skolens område, og de setter opp julespillet. Utrolig bra gjennomført. Og til barnas fryd og glede hadde gjeterne levende sauer å passe på! Men eselet var byttet ut med en hest. Så tusen takk til dere alle som gjorde dette til en fantastisk dag for oss!