# 37: Lykke er...

...Å RUTSJE NED AKEBAKKEN I FULL FART!

Vi har hatt noen fantastiske vinterdager nå de siste ukene.

Akkurat passe mengde med snø, akkurat passe kaldt, og soslkinn.

En jobb, med lekne barn, en fin akebakke, og akebrett lett tilgjengelig...

Hva mer kan man ønske seg?

Spenningen når jeg tar plass, hvor mange er det plass til på akebrett egentlig?

Det kiler forventningsfullt i magen.

Det går fort, fort, fort.

Hendene i været... Unna vei, her kommer JEG!

Full fart, mennesker og trær bare farer forbi i en tåke.

Litt vondt i baken når vi lander etter å ha rent ned over hoppet vi lagde i går.

Snøen som spruter i ansiktet.

Det er bare herlig.

Mange klemmer fra Gotteriogsann (i snøen)

På eventyr...

Det beste med å jobbe i barnehagen er alt vi får oppleve. 

I går fikk jeg nemlig oppleve å bli tatt med på en tur

 langt inn i en liten hule i fjellet. 

Der bor det tre kjempestore løver,

 med de skarpeste tenner du kan tenke deg. 

En liten løveunge var det der også, 

men den var ikke farlig i det hele tatt, 

ville bare ligge i fanget og kose seg. 

det som faktisk var det aller farligste av det farlige (!) var den store grønne dragen, 

med brune og og orange pigger på ryggen. 

For denne dragen kan nemlig sprute ild gjennom både nesen og ørene. 

Den har også tre spøkelser til tjenere, 

men de forsvinner bare man kiler dem på magen. 

For spøkelser blir nemlig borte når de blir kilt, for da ler de så fælt, 

og når spøkelser ler forsvinner de, for da er de jo ikke farlige lenger! 

Får ikke du også lyst til å jobbe i barnehage når du hører sånne historier? 

Fortsatt god regnværs- torsdag folkens! 

Hilsen Gotteriogsann

# 20: Lykke er...

... Å ha en jobb hvor jeg blir møtt med åpne armer, og små barn som kommer løpende mot meg, roper navnet mitt og vil gi meg en klem! 

Er ikke jeg heldig? 

Ja, for som du kanskje forstår jobber jeg i barnehage. 

En enkel jobb tenker mange, du er jo barne en "barnehagetante." 

Men det er ikke sant. 

For det første har jeg 3 årig høyskoleutdannelse, og mange kurs for å få den teoretiske kunnskapen jeg har i dag. Og ennå er jeg ikke ferdig utlært. 

Og egne barn, og mange år innenfor barnehagens vegger har gitt meg, og gir meg fortsatt den viktigste opplæringen. 

At hvert enkelt menneske, uansett alder, er viktige. 

Alle har vi all verdens muligheter, verdi, drømmer og visjoner. 

 Heldig er jeg, for jeg mener nemlig at jeg har en av verdens viktigste jobber! 

Hvorfor det? sier folk da. 

Jo fordi jeg er så heldig å kunne få tilbringe min dag med verdens herligste barn. 

Deres barn. 

Takk for at dere viser meg tilliten til å ta vare på disse små, fremtiden, det viktigste dere har. 

Det gir mange gleder å jobbe i en barnehage. 

Alt er på ekte. 

Barna lever her og nå. 

De føler, tenker... De er. 

DE LEVER!

Gotteriogsann Y

Ny i barnehagen, del 2

Litt seint, men her kommer i alle fall fortsettelsen på innlegget om å være ny i barnehagen, både som barn og forelder. 

Endelig er dagen her, den første dagen i barnehagen. 

Dere har mest sannsynlig fått brev i posten med beskjed om når dere skal komme og hvor lenge dere skal være der, om denne tiden er vanskelig går det an å kontakte barnehagen for en ny avtale. 

Husk å ha med innskrivnings arkene om disse ikke er levert tidligere. Her er det nyttig informasjon til barnehagepersonalet!

Den første dagen er det nok vanligst at dere bare er i barnehagen i 2 -3 timer. Dette fordi erfaring viser at barna blir slitne. Det er mange inntrykk som skal fordøyes, og mye informasjon å ta inn over seg. 

Det er også vanlig at forelder er sammen med barnet hele denne dagen. 

Dag 2 og 3 kan dere foreldre forsøke å gå ut fra barnehagen en liten stund. Slik at barnet forstår at dere kommer tilbake. Og vi som jobber i barnehagen blir kjent med barnet ditt. Avtal dette med personalet i din barnehage.

Noen barn bruker kort tid på innkjøring i barnehagen, mens andre barn igjen bruker lang tid. 

Noen barn gråter mye, og kan trenge mye trøst fra både foreldre og personale. mens andre barn igjen løper inn, begynner å leke og glemmer helt å si hade! Variasjonene er mange, og vi har rom for dem alle. 

Uansett hvor vanskelig eller lett det går, synes jeg at det er viktig å si tydelig hade til barnet før dere går. 

Det har med barnets forståelse av sin egen dag. 

Her skal jeg være, mamma og pappa er på jobb, og jeg skal hjem etterpå.

Flere ganger har jeg ringt eller sendt en tekstmelding til foreldre ca 1 times tid etter levering for å fortelle hvordan det går i barnehagen. Eller foreldrene kan ringe selv. 

Det er ikke lett å gå fra barnehagen når barnet gråter. Vi som foreldre kan slite med dårlig samvittighet, noe som kan oppta store deler av vår egen arbeidsdag. 

Men jeg vil at dere skal vite dette; Barnet vil normalt slutte å gråte etter en kort stund. 

Det er viktig at  vi i barnehagen respekterer at barnet gråter, og trøster, og hjelper barnet til å føle seg trygg. Når dere henter i barnehagen blir dere ofte møtt av en annen situasjon: Barnet leker, spiser, leser, tegner, vil ta deg med rundt for å vise fra venner og lekesaker. Mange vil heller ikke hjem! 

For noen år siden var det en forelder som fortvilet sa til meg at det kjentes som om de bodde to steder etter oppstart i barnehagen. Ikke fordi de var så mye i barnehagen, men fordi de hadde jo klær og vogner plassert begge steder. 

jeg skal ikke nekte for at det blir mye som skal organiseres når barnet begynner i barnehagen. Og det kan fort bli vanskelig å holde oversikten i begynnelsen. 

Å skrive en huskeliste kan jo være greit. 

Her er mitt forslag, så får dere tilføye ut fra deres barns behov, og eventuelt hva deres barnehage anbefaler. 

- Skiftetøy; Bukser, gensere, trøyer, sokker, truser, strømpebukser. Ja, klær dere bruker hver dag.

 Jeg anbefaler dere å ha 3 skift liggende i barnehagen. 

-Bleier; Om ditt barn bruker bleier er det greit å ta med hel bleiepakke i barnehagen, så slipper du å huske å ta med hver dag.

 Barnehagen gir beskjed når det er på tide å ta med mer. de fleste barnehager foretrekker også at dere tar med teip- bleier, altså ikke up and go! 

- Regntøy/ parkdress/ vinterdress; Vi er mye ute i barnehagen, i all slags vær, så utetøy er ett viktig redskap for å holde barna tørre og rene. 

-Fleece -/ ulltøy; Litt varmt tøy til å ha under regntøy og dress. 

- Skotøy; Støvler, vintersko og innesko; Innesko brukes det som regel tøfler, sandaler eller crocks. 

Om barnet ditt skal sove i barnehagen, skal barnet mest sannsynlig sove ute i vognen. Om annet gir barnehagen beskjed. Dere må da ha med egen vogn. 

Jeg vil anbefale en vogn hvor ryggen kan legges helt flatt. Dette for at barnet skal ligge bedre når det sover, og få hvilt ut ryggen. 

Se til at vognen er stor nok til å romme en tykk vinterpose/ dyne. 

Det er også lurt å ha med tilbehør til vognen som regntrekk, insektsnett og ekstra sele. De selene som er montert i vognen blir fort veldig stramme over barnets skulder, eller barnet kan lett lirke seg ut av dem. Disse selene gjør det også vanskelig å sikre barnet i vognen på vinteren når det ligger en vinterpose der. 

Her kan det også være lurt å ha med koseklut/ bamse, smokk, eller det barnet bruker ha med for å sove. 

Mye å huske på synes du? Ja det synes jeg også. Men om disse tingene er på plass, blir jo barnets hverdag mye lettere.

Føler du deg usikker, så spør i barnehagen. Vi er der for å hjelpe dere. 

Lykke til!  

Så håper jeg at du/ dere vil trives like godt i barnehagen som jeg gjør. 

Barnehagen er ett spennende sted å være! 

Hilsen Gotteriogsann Y

Ny i barnehagen, del 1

Etter å på slump har ramlet innom endel mamma- blogger de siste dagene, så har jeg lagt merke til en sak. 

Det er mange der ute med små barn som akkurat har begynt i barnehage, og det som er felles for dem er den litt triste og vonde følelsen av å ha overlatt barnet sitt til noe stor, nytt, ukjent og skremmende. 

Som pedagogisk leder, med erfaring fra barnehage i 10,5 år nå, og egne barn, så tenkte jeg at jeg kanskje kunne komme med noen små tips som kan gjøre det litt lettere for dere. Og så får dere jo en liten innsikt i hvordan vi i barnehagen jobber etter at dere har gått. 

Det første store skrittet er jo å sende søknaden om barnehageplass. 

Det kan være vanskelig for noen å vite hvilken barnehage de skal søke på, og hva de skal se etter som kan sørge for sitt barns framtid på rett måte.

I dag er det ikke uvanlig at foreldre "shopper" barnehager. Dette krever noe tid, men jeg mener selv at det kan være verdt det. 

Her er det snakk om at dere foreldre undersøker hvilke barnehager dere kunne tenke dere å sende deres barn til. Det finnes veldig mange forskjellige barnehager, og pedagogiske teorier å jobbe etter. 

Kort fortalt har de alle som mål å gi ditt barn det beste de kan tilby, så må foreldrene finne ut hva som er mest riktig for dem selv. 

Det jeg la vekt på med mine egne barn, var hvordan barnehagen forholdt seg til hvert enkelt barn. Den respekten som ble vist mine barn, og deres behov, og mine så klart. 

Jeg fant en barnehage som både barna, mannen og jeg selv stortrivdes i, og vi gråt alle sammen når minstemann sluttet for å begynne på skolen. 

Nå skulle vi jo ikke se disse fantastiske damene hver dag lenger... 

Det er lov å komme på besøk i barnehagen for å se, og snakke litt med ped. leder eller styrer, men jeg anbefaler dere å ringe for å avtale tid først. Vi har mye å gjøre, og det kan være vondt som forelder å ikke føle at vi har tid til dere. 

Under ett slikt besøk er det lov å be om årsplan, her får dere presentert barnehagen, og hvordan barnehagen velger å arbeide pedagogisk gjennom barnehage året. Her står også barnehagens visjon og hovedmål.

Om det er mulig kan dere jo også spørre om få få periodeplan/ månedsbrev (mange forskjellige navn ). Her blir dere mer direkte presentert for hvordan hver enkelt avdeling i barnehagen arbeider, og hva de vektlegger ut fra det som er skrevet i årsplan og rammeplan for barnehager som blir utgitt av Kunnskapsdepartementet. 

Ta dette med dere hjem og les! 

Spør også om hvordan avdelingene er inndelt. Om det er en avdelingsbarnehage, eller en basebarnehage. 

Selv har jeg bare jobbet i barnehager med avdelinger, og kommer ikke til å gå inn på hvordan de jobber i en basebarnehage. 

I en barnehage med avdelinger finnes det også litt forskjellige varianter. Noen har "store" og småbarnsavdelinger. På en stor avdeling har de barn i alderen  3 - 6 år, mens en småbarns avdeling har barn i alderen 1 - 3 år. Det yngste barnet jeg har tatt imot i barnehagen var bare 8 mnd gammelt! 

Det finnes barnehager som har søsken grupper. Det vil si at avdelingene har barn i alderen 1 - 6 år, og barnehager som har ett alderskull på hver avdeling.  

Når dere har blitt tildelt plass i barnehagen, kom gjerne en liten tur på besøk igjen, spør om informasjon om hvordan de jobber med de forskjellige gruppene, og hva dere som foreldre kan forvente i oppstartsperioden. 

Det ble mye skriverier, så jeg får dele dette opp i flere innlegg. 

Lykke til med barnehagejakten! 

Vennlig hilsen Gotteriogsann Y

En helt vanlig dag på jobb...

Her i "gottehuset" har vi for vane å spørre hvordan dagene våres har vært, både barn og voksne får dele sitt. 

Når mannen min spurte meg: "Hvordan har dagen din vært, da?" 

Da kunne jeg svare: "Jo, som vanlig egentlig. Jeg har bygd med lego, og bygd jernbane. Teipet sammen noen togvogner siden de på mystisk vid faller fra hverandre når man bærer dem(!), Hatt samlingsstund, sunget sanger, funnet 3 smokker og to par sokker under sofaen, lagd mat, skrivd og sendt noen mail, skiftet noen bleier, trøstet gråtende barn, fått mange koser og en nuss på kinnet, kræsja i ett bord, lekt i sandkassa, lekt gjemsel, blitt kalt for sussebass... Og ja, Plukket litt småstein ut av ett barns ører. 

En helt vanlig dag på jobben egentlig. 

Hilsen Gotteriogsann Y

Som synes det er spennende å jobbe i barnehage

Om å beseire en fobi...

I går skrev jeg så vidt om å redde salamandere ut fra grådige barnehender.

La meg få utdype her.

I barnehgaen der jeg jobber har vi ett litt fuktig skogsområde, innenfor gjerdet. Utenfor barnehagen ligger det en liten dam (inngjerdet slik at ingen faller uti den).

Barn er som barn flest, og leker ikke alltid i sandkassa. Det er jo mye morsommere å rote rundt i høyt gress, grave i jord i stedet for sand, knekke grener fra trærne for å bruke dem som økser slik at de kan hugge trærne... Eller bare partere en mark....

I alle fall, her finner de også slike små kamerater.

Sist gang fant de to samtidig.

Nå er ikke amfibier og krypdyr min aller største favoritt (for å si det mildt).

Mang en gang har jeg hoppet himmelhøyt, skreket og løpt av gårde når barna har vist fram "skattene" sine.

Her hjemme vrenger jeg bukslommene til minstemann i frykt for at det skal velte ut marker og lignende.

For ett år siden, en onsdag for å være helt nøyaktig (dette husker jeg for på onsdager har vi ha- med- dag, og for de av dere som ikke vet hva der er, er det den dagen i uka som barna får ha med leker hjemmefra). En gutt fortalte meg stolt at han hadde en salamander i skuffen sin. "Å, javel, har du det, du" sa jeg og tenkte at han helt sikkert hadde tatt med seg noen ekle plastikkdyr. Gutten ville vise, og løper lykkelig inn for å hente den.

Stolt legger  han den i hånden, og strekker ut mot meg.

"Oj, den så jammen virkelig ut!" sier jeg og skal ta dyret, og tulle med barna......

...

Da rører den på seg!

...

Siden den dagen er det alltid meg barna kommer til når de har funnet noe ekkelt, og pedagogisk som jeg er (!) kveler jeg hikstene, og kaster meg forsiktig ut i beundringen, om enn noe tilbaketrukken. Trenger jo ikke ta på det lille krypet akkurat.

For to uker hjalp vi to stakkars salamanderene ut i det fri ved dammen.

Jeg tenkte at det er nå eller aldri. Barna hadde gitt sine obligatoriske avskjedsklemmer og hilsninger. Det var bare meg igjen.

Først klappe den... Slett ikke så ille... Litt myk, faktisk.

Så holde den, det gikk greit, helt til den begynte å røre på seg, da "hoppet" den visst ned på bakken helt av seg selv! Tenke seg til...

Klarte ikke å legge fra meg tanken om at hvis disse dyrene hadde vært større, hadde de blitt noen fine vesker....

Om jeg er kurert for min fobi?

Nei, jeg tror ikke det. Men jeg skal nok klare å tøyle det litt, uten å miste pusten, eller løpe av gårde som ei forvirra høne.

Tror jeg da...

    Gotteriogsann Y

(Bildene er ikke fa barnehagen, det er mine barn dere ser føtter og armer til.)