Viser innlegg med etiketten Familieliv. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Familieliv. Vis alle innlegg

21. juni 2013

Hverdagstanker #7:

Jeg vet at mann og barn er stolte katte eiere når jeg hører barna rope: "Mamma kom ut fort!" 
Og mannen si: "Heidi ta med kamera og skynd deg ut!" Liza (altså katten) hadde fanget sin første fugl, og mann og barn sto og jublet!

... At katta faktisk nå har fått jaktehenskapene tent er jo bra, for jeg vil jo ha ett hus uten mus som snylterne gjester til vinteren. Men at hun klatrer opp i ett tre og bruker fuglereder som matfat og henter en og en fugleunge for å stille sulten... Nei der er vi visst ikke helt enige. 


(Det hører jo med til historien at jeg tok med kamera, og foreviget "kampen". Men det snakker vi ikke høyt om.)

22. april 2013

# 40: Lykke er...

... Å plukke vårens første hvitveis!

Ja her hos oss går det fort i svingene, den ene dagen herjer rene høststormen rundt hushjørnet, 
mens den neste skinner solen, fuglene synger vårsanger og katten klatrer i trærne. 
Barna leker i sandkassa, hopper tau og tegner med kritt i gata. 
jeg går (kryper rundt med baken i været) mens jeg leter etter tegn på den første hestehoven eller hvitveis. 
Jammen fant jeg dem! 
I en liten solkledd krok i hagen, 
godt gjemt under en hekk. 
Tre små hvite kroner. 


Håper du også kan nyte vårens nærvær, og synet av alle små blomster som spirer og gror. 


Stor klem fra Gotteriogsann

25. februar 2013

# 37: Lykke er...

...Å RUTSJE NED AKEBAKKEN I FULL FART!

Vi har hatt noen fantastiske vinterdager nå de siste ukene.
Akkurat passe mengde med snø, akkurat passe kaldt, og soslkinn.
En jobb, med lekne barn, en fin akebakke, og akebrett lett tilgjengelig...
Hva mer kan man ønske seg?

Spenningen når jeg tar plass, hvor mange er det plass til på akebrett egentlig?
Det kiler forventningsfullt i magen.
Det går fort, fort, fort.
Hendene i været... Unna vei, her kommer JEG!
Full fart, mennesker og trær bare farer forbi i en tåke.
Litt vondt i baken når vi lander etter å ha rent ned over hoppet vi lagde i går.
Snøen som spruter i ansiktet.

Det er bare herlig.


Mange klemmer fra Gotteriogsann (i snøen)

25. oktober 2012

Hverdagstanker #4

Du vet du er trøtt,
når du strør salt og chillikrydder på havregrøten til frokost...

19. oktober 2012

Baksetesjåfør

Det er ikke alltid det er noen fordeler med å ha sønnens ben i gips, og med det mener jeg ingen. Men, jeg kan vel si at jeg har fått noe ut av det allikevel. Ett slags bi- produkt kan man vel kanskje kalle det...
Jeg har nemlig blitt en reser(!) på å rygge inn på gårdsplassen vår (rygging er nok ikke min sterkeste kvalitet,men må man, så må man). For på den måten får jeg gutten så nærme døra som mulig... Jada, jeg vet, latskapen lenge leve...
Ulempen med å ha blitt en reser på å rygge bilen på plass i gårdsplassen er at junior i baksetet sitter å følger med i sidespeilet, og kommenterer som følgende:
- litt lenger bakover mamma
-er du ikke for nærme veggen nå mamma?
- litt til, du har fortsatt god plass
- du veit at du kan komme nærmere,eller?
- jeg tror du klarer det i dag også,mutter'n!
- ja! Du klarte det i dag også!
-synes du har blitt skikkelig flink, assa mamma
- Står du ikke litt skevt nå, eller?

...

Og sånn går dagene i godtehuset!

Baksetesjåfører har jeg for så vidt hatt lenge. Jeg tok lappen i en alder av 28, da var prinsessen 2,5 år, og prinsen 1 år. Da fikk jeg hurra-rop og applaus hver gang vi kjørte inn i en rundkjøring! Og det var nesten trampeklapp når vi kjørte ut av samme rundkjøring.

Håper dere har en fantastisk fredags kveld.

Klem fra meg, Gotteriogsann

10. oktober 2012

Ett lite hei!

Hei... 
Jeg må bare beklage til dere alle for den stillheten som råder over bloggen for tiden. 
Det er ikke det at jeg har gått tom for materiale å skrive ned, men det er vel heller latskap som har stoppet meg fra å skru på dataen... 
For det er faktisk så enkelt. 
For her går ikke dagene stille forbi. 
Her er det blant annet klatring i gardinene,
brukne bein (sønnen lærte på den vonde måten at det ikke alltid er så lurt å jakte på jentene i skolegården... Men det er jo litt kult med blå gips da). Så nå hinker, hopper, kryper han rundt her. På skolen er han kongen i skolegården der han blir kjørt rundt av klassekameratene. 
Men det er ikke bare enkelt med rullestoler heller. For den vi har fått låne skal visstnok være enkel å klappe sammen. men i dag ville den virkelig ikke samarbeide når jeg hentet prinsen på skolen. 
Etter ca 15 minutters svetting og krangling med dette hjelpemiddelet på hjul, hev jeg den hele rett inn i bagasjen. Jammen godt jeg har stor bil.


Det har også vært mjauing, bytting av bremseskiver på bilen, 
kræsjing ( mannens bil, og det var ikke hans skyld),
en høstferie som fikk nye planer, 
tom bankonto fordi jeg fikk ett rykk av storhandlig på Panduro, 
strikking og smykkelaging,


 fnising, 
dagdrømmerier og planlegging av ny blogg (kommer mer informasjon om det ved en senere anledning),
middag på mongolsk restaurant og kino med mannen,
 og fine turer i deilig oktobervær.


Ja, det er vel det vi kan kalle ett kort sammendrag av de siste to ukene.  
Og jeg skal innrømme at instagram - feberen har innhentet meg også, enda jeg lovet meg selv at jeg ikke skulle falle for det. 
Så skulle du ønske å se flere bilder, så søk etter gotteriogsann. 

Jeg lover at jeg skal komme sterkere tilbake. 


Klem fra Gotteriogsann


23. september 2012

Med myk pels og skarpe klør

I går hentet vi henne i Moss.
Ei lita jente, ca 13 uker gammel. 
Svart og hvit, silkebløt pels, 
med halen i været, 
4 raske poter, ett våkent blikk, og klør skarpe som kniver. 


Liza heter hun. 
Det var litt skummelt i går, med biltur, nye lyder og lukter, og helt alene uten søstrene sine. 
I dag løper hun rundt, og undersøker huset. 
Klatrer i gardinene, leker, klorer og maler som ett treskeverk når vi klør henne bak øret.
Favorittplassen i sofaen har hun allerede funnet, og inntatt.



Liza har fått en litt tøff start på livet. Hun og søsknene hennes ble funnet i en eske, langt ute i skogen, i høst. 
Ikke noe egnet sted for en liten kattunge.
Heldigvis var det noen snille mennesker som fant henne, og tok henne med til Moss Dyreklinikk, hvor hun har fått godt stell og pleie. 
Nå bor hun her. 

Litt omstilling har det blitt for oss alle, allerede. 
Vi har plastret noen barnefingre, og dusjet en liten jentepus som ville sove i kattedoen. 
Men kos det er det, i massevis. 

Gotteriogsann

7. september 2012

# 35: Lykke er...

... Å klare noe man aldri har gjort før!

For, finnes det egentlig noe bedre følelse enn den brusende, kriblende,
kilende følelsen, 
som begynner litt forsiktig i magen, og sakte men sikkert bare sprer seg ut i armer og bein, 
helt til du blir så yr av glede at du nesten kjenner deg svimmel?
Adrenalin - kick er det vel noen som kaller det. 
Jeg kaller det bare en berusende følelse av seier, 
av å ha overvunnet egne begrensninger, eller andres meninger. 

Har du sett denne følelsen i ditt eget barn,, 
når han eller hun endelig klarte noe selv. 
Som å ta sine første skritt, den første skituren, klatre opp i det treet eller den store steinen,
smøre sin egen brødskive, skrive sitt eget navn for første gang... 
Alle disse små tingene som gir oss ett løft i hverdagen, ett eller flere skritt fremover i utviklingen. 
Den gode følelsen av at jeg kan!

Jeg fikk kjenne på denne følelsen for kort tid siden. 
Da så jeg min datter sykle uten støttehjul for første gang. 
Dette er ett mål vi har jobbet mot så utrolig lenge, en vei som har vært lang å gå,
 med ett mål som vi ikke var helt sikre på at vi skulle kunne nå. 
Men vår datter er tøffere enn toget. 
Vil hun noe gjør hun det, uansett om legen har sagt at hun skal klare det eller ikke. 
Vil hun , så kan hun, så enkelt er det bare.

Så glade ble vi at vi gråt en skvett alle 4 i familien. 
Mannen og jeg, prinsessa og prinsen. 
Nå skal det handles inn nye fine sykler, 
og så blir det sykkeltur på oss alle fire. 

Gotteriogsann Y

Det har vært stille på bloggen i det siste, skrivelysten har liksom ikke vært til stede.
Tusen takk til dere alle som allikevel har vært innom, og varmt velkommen til nye følgere, det varmer. 

25. juli 2012

# 32: Lykke er...

... Å komme hjem! 
Neida, ferien er ikke slutt ennå, men nå ferieres det hjemmefra. 
Vi har kost oss, massevis. 
Også i år gikk turen til Kristiansand. 
Gode venner, mange minner, sol, vind, sjø, bading, grilling og dyreparken. 



Vi har virkelig nytt hver eneste dag. 
Sovet lenge, og bare hatt det bra. 



Rett og slett bare vært litt late. 

Egentlig hadde vi planlagt å ta en omvei om Stavanger og over fjellene på vei hjem, 
men når søndagen kom var vi alle så slitne, at vi like godt pekte nesen hjemover, 
uten omvei. 


Og det er denne følelsen jeg synes er så deilig. 
For uansett hvor godt det har vært å være på tur, 
Så er det så utrolig godt å komme hjem. 
Jeg merket det allerede før vi hadde kjørt av Bastø- ferga. 

Nesten hjemme - nesten hjemme- neste hjemme 

Turen som ikke tar mer enn 15 - 20 minutter føltes som en evighet. 
Trøttheten ble kastet over meg, 
jeg gledet meg over hvert minste kjente landemerke, langs den mindre interessante E6. 
Endelig, vi nesten kranglet om å komme først inn døra (barna først selvsagt). 
HJEMME! 

Den gode følelsen av å være omringet av mine egne ting, 
vite hvor alt er, 
sove i min egen seng,
og kunne slenge beina på bordet. 

Nå sitter jeg og koser meg med mange gode minner, 
og fine bilder fra en perfekt uke i Kristiansand. 

Gotteriogsann



16. juni 2012

En deilig dag

Finnes det noe bedre enn å nyte en stille dag med familien? 
Det synes ikke jeg. 
I dag har vi feiret pappas bursdag på hytta. 
En deilig plass. 
Gammel og sjarmerende hytte. 
Sol og fint vær. 
En lang tur til stranden. 


 
Sitte på ett svaberg og kjenne solen varme. 


Kaste skoene, og vasse litt i vannkanten. 
Ja det var litt kaldt fortsatt. 
Men snart er badesesongen i gang håper jeg. 


Barna fanget glassmaneter... 


... Mens jeg fanget øyeblikk. Her er min vakre søster.  

Mye latter, har det vært. 
Forsøk på å fly drage på enga, noe som egentlig bare resulterte i knuter på tråden og andpustne barn. 
God mat og bursdagssang. 
Helt enkelt en perfekt dag.

Håper du også har hatt en fin dag. 

Varme klemmer fra Gotteriogsann

29. mai 2012

# 30: Lykke er...

...Å løpe barbeint i gresset! 

Husker du når du var liten, og sommervarmen akkurat hadde kommet?
Endelig var det lov til å gå med lette sommerklær. 
Om du er som meg, elsket du sikkert å kaste skoene også, men jeg fikk ikke lov før mamma hadde hørt gjøken si ko - ko! 
Sikkert noe lureri, men det fikk meg ut i hagen, i lytteoppdrag. 
Jammen gol den også (om det egentlig var mamma som lekte gjøk er jo ett helt annet blogg innlegg...) 
Sko og sokker for av i full fart, og endelig kinne tærne lufte seg. 
Sånn er det fortsatt, men jeg gidder ikke vente på at gjøken skal gale lenger.  

Beautiful. I love running in the grass barefooted.

Den følelsen av å kjenne gresset kile deg under føttene for første gang denne sommeren. 
Det er kaldt, det kiler, kanskje stikker det litt også, eller gresset er duggvått på morgenen .
 Men du så deilig det er å løpe rundt. 

De som er litt vågale kan jo også prøve seg over den grusbelagte gårdsplassen. 
Litt vondt til å begynne med, men etter noen få dager sitter teknikken inne, 
og du kan vandre av gårde som en proff. 

Så la oss håpe at sommer varmen kommer fort tilbake, 
for min sommer... Den skal nytes i fulle drag! 

Kos deg massevis du også. 

Sommerklemmer  fra Gotteriogsann Y

1. mai 2012

# 29: Lykke er...

...En herlig vårdag!


Hvillken fantastisk dag vi har i dag. 
Solen varmer, 
fuglene synger, 
naturen blir grønnere og mer fargerik for hver dag som går. 
Jeg tenker at jeg er veldig heldig som bor i ett land med så store forskjeller i årstidene. 
Jeg nyter (på tross av bjørkepollen som plager meg), 
og jeg tror barna nyter også.


Tenkte jeg skulle dele med dere ett lite vårdikt som sønnen min lagde i fjor,
 Da var han 5 år gammel.

Det er så deilig og fredelig 
å sitte her ute. 
Sammen med mamma og pappa og E. og meg. 
Å høre fuglene synge så vakkert. 
Håper de synger enda vakrere i morgen.




Så, nyt den deilige vårdagen. 
Ta deg tid til å slappe av, 
og se alt det vakre omkring deg. 




Varme 1. Mai klemmer fra 
Gotteriogsann

4. april 2012

# 28: Lykke er...

... En tur i skogen med gode venner! 


For det finnes vel ikke noe bedre alternativ å fylle en lat søndag med, enn en tur i skogen? 
Om denne turen kan nytes med gode venner, 
så er jo alt lagt til for at dagen skal bli perfekt. 
En deilig spasertur. 
Leke boksen går og gjemsel. 
Sitte på en stubbe og nyte solen. 


Grille pølser på bål, og forsøke å gjemme seg unna røyken. 
Høre barna le, 
se de løpe rundt, utforske og få nye venner. 
Bare senke skuldrene og prate og le i herlig selskap. 
Finnes ikke noe bedre.  


Vennlig hilsen Gotteriogsann



31. mars 2012

# 27: Lykke er...

...En bukett vårblomster plukket av barna! 


Hvitveis, hestehov og de tre små krokusene som endelig begynte å blomstre under plommetreet vårt. 
Men jeg hadde ikke hjerte til å bli sint. 
De plukket blomstene for å gi dem til meg. 
En vakker gave. 
Plukket med kjærlighet... 
Og kanskje med ett ørlite håp om å få en is... 

 
Jeg ble glad, nesten rørt til tårer. 
Elsker disse små bukettene med fargerike innslag. 
Det er dette som er deilig med våren, 
endelig kommer fargene frem igjen. 

Og buketter plukket av små barnehender er de vakreste som finnes!

Ønsker dere alle en fantastisk fin lørdag! 


Vennlig hilden Gotteriogsann


30. mars 2012

# 26: Lykke er...

... Å hive seg i bilen, kjøre ca 45 minutter, for å spise frokost hos mamma! 

Frokost i morgen?
Bildet hentet Via
 For det gjorde nemlig jeg i dag. 
Leverte barna på skolen, og så bare kjøre av gårde. 
Jeg koste meg sånn. 
Og koste med verdens søteste nevø. 
Bonusen var jo at min søster og sønnen hennes var der også. 
Jeg slappet av, pratet og lo. 
For her sitter nemlig både kommentarene og latteren løst. 
Her slapper jeg av, 
sitter med beina i sofaen, mens vi prater om alt det merkelige som måtte falle oss inn. 
Hadde egentlig vært gøy å være flue på veggen når vi samles.

At jeg måtte være tilbake kl 13 for å hente barna på skolen var helt greit. 

Tusen takk for maten og praten, mamma! 

Gotteriogsann


5. mars 2012

Dagens fangst

Prinsessa driver å turner rundt i pappas go' stol. 
Ho mister den lille figuren hun har i hånda mellom seteputa og ryggputa,
 og stikker hånda ned for å finne den... 
Joda, ho finner den, 
sammen med noe annet. 

 

Ett lite lager av non stop
Om det er mannen eller barna som har gjemt unna disse godbitene er heller uvisst. 


Gotteriogsann Y


1. mars 2012

Søte drømmer

Det er merkelig det der... 
Prinsessa min er endelig blitt 8 år gammel 
(hun har jo venta på det i ett helt år, og det har vært altfor lenge og vente i følge henne selv), 
mens jeg ikke føler meg en dag eldre enn 24,5! 
Mens prinsessa er stor, nesten ungdom,
 begynner jeg visst å bli gammel, nesten litt avlegs. 

For, mens jeg sover i sengetøy pyntet med blomster og kruseduller 
("Sånne er for voksne det mamma, jeg kan ikke ha det på rommet mitt. For det er jo ikke moderne...") 
ja, da skal hun ha sengetøy med Justin Bieber på! 


Forhåpentligvis er ikke prinsessealderen over riktig ennå.


Så god natt folkens. 
Sov godt og drøm søtt... Med eller uten Justin Bieber... 

Gotteriogsann Y

29. februar 2012

# 24: Lykke er...

... Å sy gryteklutene helt selv! 



For det har nemlig jenta mi gjort. 
Hun var på vinterferie hos bestemor, og de hadde syverksted. 
Min kjære engel tegnet mønster, fant stoffer, klippet og sydde. 
Hun jobbet lange dager, til øyet ble både stort og vått. 
Og her var det ikke tråkling for hånd. 
Ett mesterverk skal syes på symaskin må du vite.
Hun kunne også legge til at det ikke var noen synåler som satt fast i fingrene, 
så jeg kunne bare slappe av.

Gleden var stor når jeg kom og hentet henne, og ble overrakt denne gaven, 
Det aller beste var å se stoltheten lyse i øynene hennes. 
Dette var hennes verk. 



De er så fine at jeg synes ikke jeg kan bruke dem. 
De får henge til pynt, slik at alle som kommer inn på kjøkkenet ser dem. 


Gotteriogsann Y

26. februar 2012

Skogtur i deilig vårvær

Som jeg nevnte på fredag,
 pakket jeg boller og saft i sekken, og dro med barn og kamera ut i skogen. 
For en så fin dag kunne ikke nytes innendørs. 
Vi dro ikke så langt, bare rett opp i lysløypa her i Råde, rett bak ungdomsskolen. 
Ungene lekte, spiste, lekte... Og lekte enda litt til. 
Jeg kravlet rundt på alle fire og lekte fotograf. 
Det er jo gøy å oppdage verden gjennom kameralinsen, og øvelse gjør mester, ikke sant? 


Hele tre timer var vi der. 
Og vi kunne sikkert vært lenger også, 
men da hadde alt smeltevannet fra is og snø trekt helt gjennom alt av klær. 


Men en ting kan vi konstatere. 
Våren er her. 
Det er en deilig følelse å høre fuglene synge, 
kjenne solen varme i vinterbleke kinn, 
og høre barne leke og le. 
Det var bare å nyte, i fulle drag. 


Det er magisk å sitte inni en liten tømmerstokk - hytte og se ut. 
Man får liksom følelsen av å være helt usynlig, 
og titte ut på verden utenfor.  


Ønsker dere alle en fortsatt god søndag. 
Kos dere i vårsolen! 

Varme klemmer fra Gotteriogsann Y

24. februar 2012

# 23: Lykke er...


... Å lykkes med gjærbaksten! 


Det er vel ingen bragd, tenker kanskje mange. 
Men for meg, er det en seier! 
Jeg kan godt like meg på kjøkkenet, 
og kakebaking er kanskje det jeg er best på.
men når det kommer til gjærbakst kommer jeg til kort. 
For mens andre bare blander sammen noe i en fei,
 som resulterer i luftige og saftige boller og andre bakster, 
blir som regel mine til en livløs deigklump, som blir til livsfarlige, og steinharde boller. 
Jeg har lovet meg selv at jeg skal øve. 
For det er jo så godt. 
Og så koselig . 


For, jeg husker hvordan det var når jeg var liten,
og kom inn etter å ha lekt i snøen i mange timer (kjentes det i alle fall som), 
For allerede når jeg åpnet døra kunne jeg kjenne den deilige duften av nybakt. 
Enten hadde mamma bakt brød eller boller, eller kanelsnurrer. 
Hun ba meg sette meg ved kjøkkenbordet, 
serverte varme gode bakevarer, 
og saft eller varm kakao til. 


Jeg begynner forsiktig i min læringsprosess, 
og jukser det til med en ferdig pose med melblanding. 
Alt jeg trengte å gjøre var å helle i gjær og lunkent vann. 
Enkelt, og med ett vellykket resultat. 
Kanelsnurrene pakket vi i sekken, helte saft på en termos, 
og dro ut i skogen. 
Barna lekte og koste seg, 
mens jeg lekte fotograf og nøt varmen fra solen. 
Bildene fra turen får dere se en annen gang. 

Servietten som snurrene ligger på er kjøpt på kremmerhuset
og er egentlig ment til ett påskepynt prosjekt. 
Tror vi tar det innlegget en annen gang også jeg... 

Ønsker dere en flott fredagskveld. 

Klemmer fra Gotteriogsann Y