Eksamen og revaksinering

Nå er endelig eksamen over. Jeg satt i går fra kl 17 – 21, og skrev og stresset, men jeg rakk å bli ferdig, og levere i tide. Kl 20.59 var oppgaven levert, heldigvis. Det er noe rart stressende med det å ha en hjemmeeksamen, og levere oppgaven på Fronter, via nett. Jeg føler meg liksom litt gammel, jeg er vant med å ha eksamen på dagtid, og på papir. Det er liksom ikke onrdentlig eksamen om man ikke sitter en hel gjeng i ett stort rom, med en haug pensjonister som er innleide til eksamensvakter, og som føler seg mer og mer som eksamenspoliti etter hvert som dagen går. Husker en gang (på høyskolen), når jeg endelig kunne levere oppgava mi. Jeg haddde jobbet i mange timer; Idemyldring, kladding, innføring… Og denne eksamensvakta kommer til meg og sier at jeg ikke har jobbet hardt nok med besvarelsen min. Da hadde jeg brukt opp nesten hele tiden jeg hadde til rådighet, og jeg kunne bare ikke styre meg, jeg måtte bare spørre: Hva vet vel du om det? Du er ikke sensor, og min besvarelse er ikke ditt lesestoff til kaffen. Var det slemt sagt av  meg? Nei jeg synes ikke det. Nå skal det sies at sensor syntes at oppgava var bra, og jeg fikk en god karakter. Ja ja. I går satt jeg på kontoret i kjelleren mens pappa og kona hans passet E. Jeg hadde med meg pensumbok og forelesningsnotater. Så får vi se da. Det er en sensurtid på 3- 5 uker. Er veldig spent nå.

I dag tok jeg med Aron tilbake til veterinæren for å sjekke ørene hans. Skulle egenlig gjort det for ett par uker siden, men det har bare ikke passet sånn i organiseringen av hverdagen. Men i dag hadde jeg jo tatt meg fri fra jobben uten lønn. Ørene hans var helt fine, heldigvis. Vet ikke helt om jeg hadde orket å sloss med denne hunden en runde til for å få dryppet ørene hans. Jeg skal jo fortsatt gi han midd- middelet i nakket hver 4. uke frem til neste oktober, så den vil nok holde unna det meste. Siden Aron var frisk fra ørebetennelsen kunne vi vaksinere han. Jeg fikk jo ikke med vaksinasjonskortet hans, og har en snikend mistanke om at han ikke fikk siste vaksine, så vi gjorde det nå for å være sikre. Ett lite stikk i nakken, og han kom ikke med en lyd. Ventet bare pent på en godbit. Vaksinerte han mot kennelhoste også. Det går vist det nå, og da synes jeg det er greit å beskytte han. Kennelhoste er jo smittsomt, og jeg vil jo helst slippe det. Men denne vaksinen skulle gis i nesen. Ikke vet jeg hvorfor, men den virker vel fortere på den måten da. Det ble endel nysing etterpå, men det kvalifiserte virkleig til ett stort, deilig griseøre. Tror han er fornøyd nå.

Eksamenstid

Ja, nå er det bare noen dager igjen, så har jeg eksamen. Oppgaven min ble godkjent, heldigvis, så nå kan jeg gå opp til eksamen, og håpe at jeg får bestått på denne også. Har sitti i hele dag og lest pensum, på engelsk, og forelesningsnotater, så øyet har blitt både stort og vått. Har heldigvis kunnet se på noen tidligere eksamensoppgaver, og bruke dem i forberedelsene, og da blir det jo litt lettere. Har fått hjelp til å passe barna også, så alt har vært lagt til rette for at det skal fungere.
Det er egentlig rart dette med lesing…. Når man må vel og merke…. For jeg er egentlig veldig glad i lese, sluker det meste når jeg vil. Men nå må jeg altså, eller bør i alle fall, jeg vil jo ha best mulig resultat. Jo altså, i dag har jeg virkelig måttet jobbe med motivasjonen. Det har faktisk vært mer fristende å tørke støv, vaske opp, rydde under senga og se på Buffy på tv! (Jeg har jo aldri syntes at det programmet er noe spennende før!)
Hvorfor blir det sånn? Jeg vil gjerne være en flink student, og tror vel egentlig jeg er det også, jeg blir bare veldig fort distrahert. Som nå for eksempel, nå sitter jeg jo her og blogger i stedet for å lese… Men jeg har vel lov til en liten pause i blant? Jeg vet at jeg jobber bra under stress, så det er nok sånn det blir denne gangen også. 

Pause- blogg

Sitter og jobber med oppgava mi som skal leveres til mandag… Ja ja, litt stressa kanskje, men det skal nok gå.
Jeg tar jo som nevnt tidligere ett delvis nettbasert kurs i dyreassisterte intervensjoner, og i en sårt tiltrengt pause, begynte jeg å bla i en bok med barnesitater, og kom tilfeldigvis over den her. den passet liksom så godt inn…

“ Dyr hjelper menneskene med humøret. De er så søte å se på at man må smile. på et gamlehjem fikk de en katt, og han løftet hele avdelingen en etasje opp.”
jente, 9 år

Så var det i gang

Mandag forrige uke var jeg endelig tilbake på skolebenken igjen... I alle fall for tre dager.
Som nevnt tidligere i bloggen kom jeg inn på ett videreutdanningskurs v/universitetet i Ås, som heter Introduksjonskurs i dyreassisterte intervensjoner. Og jeg angret virkelig ikke på at jeg kastet meg på dette tilbudet. Skulle bare ønske at skolen varte lenger (nei jeg er ikke  noe skolelys, men dette var jo fag som interesserer meg)... Så utrolig spennende. De fleste som var der hadde nok helse- bakgrunn, så oss pedagogene var i ett skrikende mindretall (heter det det egentlig?). Men jeg koste meg, og lærte utrolig mye. Nå er det oppgaveskriving, og jeg har fått godkjent problemstillingen, så nå er det bare å sette i gang. Jeg vil ikke nevne for mye om tema og innhold, for jeg vil ikke at noen som eventuelt skulle lese dette, stjeler  det fra meg... Snakk om å være egoist... Oppgaven skal leveres innen 25. oktober, og så er det skriftlig hjemme- eksamen 29. november. Om alt blir bestått får jeg vitnemål, og med meg hele 5 studiepoeng!!! Ikke mye, men det er jo noe i alle fall.
Ellers er dagene som vanlig. Jobbe, lekser for både meg og lilleE,  barnehage for K-E, og jobb for mannen, og ellers andre ting som måtte by seg. Skal smake godt med høstferie nå; Og gjett hva jeg skal gjøre da... Ja nemlig... Studere... Gleder meg faktisk.