Etter min oldemor...

...Har jeg fått denne. 

Eller, jeg fikk den av pappa, som har fått den av sin mor, som igjen har fått den av sin mor, min oldemor. 

Blomsterbuketten og denne gamle muggen fikk jeg av pappa og Bestebet til bursdagen min. 

O' lykke og glede. 

Jeg husker at jeg som lita jente elsket denne. 

Vet ikke helt hvorfor. 

 

Den er gammel, og litt slitt. 

Fargene har nok falmet noe. 

Men den er så utrolig sjarmerende. 

Jeg tenker på sommer når jeg ser på denne. 

Jeg kan liksom se for meg oldemor når hun serverte iskald saft, eller vann, i denne en varm sommerdag hjemme på tunet. 

Bestemor var ei lita jente, og løp rundt og lekte med søstrene sine. 

Nå får mugga gjøre jobben som en prydgjenstand. 

Den får stå her og blomstre. 

Gjerne med noen vakre blomster i . 

Eller kanskje jeg også vil servere iskald saft i hagen til mine barn,

i den samme muggen som min oldemor gjorde...?

Gotteriogsann

# 23: Lykke er...

... Å lykkes med gjærbaksten! 

Det er vel ingen bragd, tenker kanskje mange. 

Men for meg, er det en seier! 

Jeg kan godt like meg på kjøkkenet, 

og kakebaking er kanskje det jeg er best på.

men når det kommer til gjærbakst kommer jeg til kort. 

For mens andre bare blander sammen noe i en fei,

 som resulterer i luftige og saftige boller og andre bakster, 

blir som regel mine til en livløs deigklump, som blir til livsfarlige, og steinharde boller. 

Jeg har lovet meg selv at jeg skal øve. 

For det er jo så godt. 

Og så koselig . 

For, jeg husker hvordan det var når jeg var liten,

og kom inn etter å ha lekt i snøen i mange timer (kjentes det i alle fall som), 

For allerede når jeg åpnet døra kunne jeg kjenne den deilige duften av nybakt. 

Enten hadde mamma bakt brød eller boller, eller kanelsnurrer. 

Hun ba meg sette meg ved kjøkkenbordet, 

serverte varme gode bakevarer, 

og saft eller varm kakao til. 

Jeg begynner forsiktig i min læringsprosess, 

og jukser det til med en ferdig pose med melblanding. 

Alt jeg trengte å gjøre var å helle i gjær og lunkent vann. 

Enkelt, og med ett vellykket resultat. 

Kanelsnurrene pakket vi i sekken, helte saft på en termos, 

og dro ut i skogen. 

Barna lekte og koste seg, 

mens jeg lekte fotograf og nøt varmen fra solen. 

Bildene fra turen får dere se en annen gang. 

Servietten som snurrene ligger på er kjøpt på kremmerhuset, 

og er egentlig ment til ett påskepynt prosjekt. 

Tror vi tar det innlegget en annen gang også jeg... 

Ønsker dere en flott fredagskveld. 

Klemmer fra Gotteriogsann Y

Ny kanne, gamle blomster

Fant denne lille søte sink- kannen i den lokale blomsterbutikken i dag, 

og klarte bare ikke gå ut uten den. 

Kan tenke meg den ser veldig fin ut med blomsterløker i, 

men jeg hadde andre planer. 

Nemlig mine tørkede roser som har hengt rundt omkring i huset. 

Og det ble jo så utrolig fint. 

 

Jeg liker tørkede roser.

 Noen sa til meg at det er ut, skikkelig tidlig nittitall, men det blåser jeg i. 

Blomstene forandrer form og farge, de blir skjøre, og så lukter de så godt. 

Minner meg litt om en svunnen tid. 

Noe gammelt som vi må ta vare på... 

Minner. 

For det er det det er, minner. 

Alle disse rosene har en historie. 

Hvem som har gitt de til meg, når og hvor. 

De minner meg om disse lykkelige stundene, 

om disse menneskene som betyr mye for meg. 

Tørkede roser minner meg også på barndommen min. 

Jeg kan vel skylde på min mor for denne "lidenskapen". 

Hun hadde ett hav av dem, men til motsetning fra meg, var er hun utrolig dyktig til å bruke dem i nydelige blomsteroppsatser, både friske og tørkede. 

Så, jeg fortsetter å nyte mine gamle, "utgåtte" roser.

Og kanna var jo ikke så dum den heller... 

Ønsker dere alle en riktig så god helg!

Vennlig hilsenGotteriogsann Y