# 42: Lykke er...

... Å ha overnattingsbesøk! 

Ja, det er altså prinsessa som har besøk av ei venninne i natt, og lille prinsen får være med på festen. 

Her snakker vi livlig morro på jenterommet med spill, saft, popcorn, musikk og latter... Mye latter, høylydt latter. Latter som kommer fra dypt nede i magen, den typen latter som får deg til å hikste, og tårene til å sprute. 

Senere venter det fnising, og hemmelighetsfull hvisking, til langt på natt. 

For det finnes ikke noe mer morsomt enn ei god venninne som ikke skal hjem før i morgen en gang.

#41:Lykke er...

... Å være ferdig med studiet!

Ja, jeg hadde eksamen siste mai i år, og har visst karakteren en stund. Men det er liksom noe ekstra spesielt og avsluttende ved det når karakterutskriften er kommet i posten. Her er beviset på denne vinterens stress, lesing og evige (virket det som) oppgaveskriving! Det har vært utrolig spennende, krevende, interessant, utfordrende og lærerikt, og jeg angrer ikke ett sekund på denne investeringen i tid og penger.

Skal vel ikke se bort fra at det blir enda fler studiepoeng på meg, men ikke denne vinteren. 

Ha en fortsatt god sommer alle sammen. 

Varme sommerklemmer fra Gotteriogsann 

Hverdagstanker #7:

Jeg vet at mann og barn er stolte katte eiere når jeg hører barna rope: "Mamma kom ut fort!" 

Og mannen si: "Heidi ta med kamera og skynd deg ut!" Liza (altså katten) hadde fanget sin første fugl, og mann og barn sto og jublet!

... At katta faktisk nå har fått jaktehenskapene tent er jo bra, for jeg vil jo ha ett hus uten mus som snylterne gjester til vinteren. Men at hun klatrer opp i ett tre og bruker fuglereder som matfat og henter en og en fugleunge for å stille sulten... Nei der er vi visst ikke helt enige. 

(Det hører jo med til historien at jeg tok med kamera, og foreviget "kampen". Men det snakker vi ikke høyt om.)

# 40: Lykke er...

... Å plukke vårens første hvitveis!

Ja her hos oss går det fort i svingene, den ene dagen herjer rene høststormen rundt hushjørnet, 

mens den neste skinner solen, fuglene synger vårsanger og katten klatrer i trærne. 

Barna leker i sandkassa, hopper tau og tegner med kritt i gata. 

jeg går (kryper rundt med baken i været) mens jeg leter etter tegn på den første hestehoven eller hvitveis. 

Jammen fant jeg dem! 

I en liten solkledd krok i hagen, 

godt gjemt under en hekk. 

Tre små hvite kroner. 

Håper du også kan nyte vårens nærvær, og synet av alle små blomster som spirer og gror. 

Stor klem fra Gotteriogsann

# 39:Lykke er...

... Å HØRE SNØEN SMELTE!

Med dette så mener jeg ikke at jeg har superhørsel,

men med en slik vår vi har hatt nå, ikke altfor varm og stort sett fint vær har snømengdene minket betraktelig.

Heldigvis.

Jeg tenkte egentlig ikke på at vi kunne høre smeltingen før jeg en dag var en tur i skogen.

Det var så deilig å stille.

Solen varmet

Det tok litt tid før jeg la merke til det. Men etter som ørene vente seg til stillheten, kunne jeg høre naturens egne lyder.

Fuglenes synger, og denne livlige klukkingen ned langs fjellsidene.

Det drypper, sakte.

Små dråper med smeltevann ned i små dammer, som igjen renner ned i en liten bekk.

Som musikk i mine ører.

Herlig forfriskende, og samtidig så beroligende.

Stor klem fra Gotteriogsann

#38: Lykke er...

... Å spise middag på finservicet en helt vanlig dag i uka!

Ja det høres kanskje dumt ut, men ikke for meg. For midt i hverdagens mas og kjas, så er det fort gjort å glemme å dekke til litt ekstra fint til middagen (synes jeg).

Det blir det vanlige grå, fort og enkelt.

Men iblant så husker jeg det. Det er så koselig å pynte litt ekstra. Gjøre litt stas på familien og seg selv, helt uten grunn.

Det blir litt mer fest, til og med når vi har kjedelig spagetti og kjøttboller.

Man blir litt gladere, samtalen rundt bordet blir festligere, vi sitter lenger ved bordet, vi koser oss.

Vi burde alle være flinke til å gjøre hverdagene til en fest. Det er jo hverdager det er flest av!

God helg til dere alle.

Klemmer fra Gotteriogsann

# 37: Lykke er...

...Å RUTSJE NED AKEBAKKEN I FULL FART!

Vi har hatt noen fantastiske vinterdager nå de siste ukene.

Akkurat passe mengde med snø, akkurat passe kaldt, og soslkinn.

En jobb, med lekne barn, en fin akebakke, og akebrett lett tilgjengelig...

Hva mer kan man ønske seg?

Spenningen når jeg tar plass, hvor mange er det plass til på akebrett egentlig?

Det kiler forventningsfullt i magen.

Det går fort, fort, fort.

Hendene i været... Unna vei, her kommer JEG!

Full fart, mennesker og trær bare farer forbi i en tåke.

Litt vondt i baken når vi lander etter å ha rent ned over hoppet vi lagde i går.

Snøen som spruter i ansiktet.

Det er bare herlig.

Mange klemmer fra Gotteriogsann (i snøen)

En følelse av vår

Det er rart med det. 

Så fort julen er pakket ut av huset, og januar er kommet godt i gang, 

venter jeg på våren.

Selv om jeg vet at det fortsatt er en eller to vintermåneder igjen. 

Men våren kan jo i alle fall tas med inn. 

Jeg vet å benytte anledningene. 

Så det ble storhandlet roser og tulipaner før mannens bursdag. 

Og så smart som jeg er tok jeg ikke bilder av de fine friske blomstene når de var fine og friske. 

Men, om man kan si at det finnes noen fordeler med å ha influensa... Så har jeg i alle fall fått tatt noen bilder, av en litt halv- vissen og sliten tulipan.

Synes det er noe sart og elegant over disse tulipanene som egentlig er ferdige med sin glansperiode i vasen. 

De tviholder på elegansen, og nekter å gi slipp på taket. 

Samtidig som den er litt slapp, rufsete og rar, litt sånn som meg akkurat nå egentlig... 

 

Så jeg ønsker dere alle en fortsatt strålende fin dag. 

Her skinner faktisk solen, men det blåser. 

Og jeg tror jeg hører fugler som synger, og det er det lenge siden sist jeg har hørt. 

Kanskje våren ikke er så langt unna allikevel? 

Mange klemmer fra 

Gotteriogsann 

Godt nytt år!

Ja, jeg er vel sent ute i forhold til resten av dere i bloggverdenen, 

Men bedre sent enn aldri vil jeg vel tro. 

Jeg har med vilje valgt å ta det stille og rolig her. 

I julen har fokuset vært på familie og hygge, og det sitter fortsatt litt i, kan du si... 

Det er alltid spennende med ett nytt år.

Så mange uskrevne ark, så mange sider å fargelegge med opplevelser, lærdom, glede, latter, arbeid utfordringer... Ja, alt hva livet har å by på. 

Noe vet vi allerede at skal skje, mens andre ting får vi håndtere når det møter oss.

For det er jo det som er livet, ikke sant? 

Så, ett hjertelig tusen takk til dere som tålmodig har tittet innom her de seneste månedene, for her har det vært stille. 

Og så ønsker jeg dere ett fantastisk år videre. 

Mange og store klemmer fra 

Gotteriogsann Y