Hva gjør man med en hund som tygger i stykker ting? Det vil si, ikke mine eller sine egne ting, men barnas ting. Aron sniker seg inn på rommene deres, spesielt rommet til datteren min, nasker til en en liten godbit, og løper så lynraskt ut på verandaen klar til å drepe sitt lille bytte....
Det er jo trist for barna mine som mister leksakene sine (selv om jeg jo kan se fordelene med at det blir mindre å rydde opp), for det er virkelig ikke gøy å leke med en barbie dukke uten hode og med en halv fot, eller kjøre med en bil uten tak og bare ett hjul. Jeg tenker på Aron også. Greit nok at han er retriever, og at retrievere er kjent for å ha en matlyst som ikke ligner noe annet (noe han har bevist stemmer), men det er jo ikke bra for magen hans. Har jo ikke så veldig lyst til å bli kjent på kontoret til veterinæren som ho som eier den hunden med alt mulig rart i magen. Han kan jo skade tarmene, og bli forstoppet... Nei huff.
Akkurat nå er jeg helt tom for ideer, men vi skal nok løse dette problemet også, som med alt annet.
Vel, nå skal vi ha "begravelse" for en skilpadde i hardplast som har mistet hodet, og en frosk som måtte amputere begge øynene og bakparten....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar