Ett ærlig forsøk

Jada, forrige uke gjorde jeg ett ærlig forsøk på å sy ett skjørt til E. Jeg begynte egentlig på dette prosjektet i november, men så har det bare blitt lagt til side. Helt til nå. E spurte meg om dette skjørtet, og når jeg egentlig hadde tenkt å gjøre det ferdig... Egentlig. For jeg vil jo liksom ha det da, ikke sant. Skjønner du, mamma. Vær så snill! Og hva gjør man vel ikke, når ett sett vakre, store, blå dådyrøyne titter på deg med bønn i blikket.

Symaskin (som er en litt eldre utgave av Husqvarna, men god som bare det. Den har tilhørt bestemor, og jeg fikk den av mine foreldre til en bursdag for mange år siden.), og stoff ble funnet fram, og der satt jeg resten av kvelden. Hva er det som er så vanskelig med å sy ett skjørt da, tenker du kanskje? Men når skjørtet egentlig har vært min gamle genser, og buksestrikken og linningen kommer fra min joggebukse (som jeg dessverre ikke kan bruke lenger, siden den ble tynnslitt både her og der...), da ble det fort litt vanskelig. Og det skal sies at min gamle genser var laget av ett tynt, litt glatt stoff, med noe elastikk i seg. Slik virket det i alle fall, for det strakk og gled alle veier...
Men jeg fikk det til, etter mye mekking og styring. E er fornøyd, og jeg er ganske stolt av meg selv, om jeg skal være ærlig. Her er resultatet: