Her om dagen, når Aron hadde vært hjemme alene i 1 time glemte jeg å låse døra inn til E sitt soverom.
Jepp, døra MÅ låses. Det fant vi fort ut.
Dette er det eneste rommet Aron virkelig ikke klarer å holde seg unna.
Fristelsene er rett og slett for mange.
Ett uendelig hav av fristende Bratz, My little pony, Barbie og jeg vet ikke hva.
I alle fal... Når vi kom hjem ble vi møtt av dette synet:
Små, pent opptygde, ugjenkjennelige plastikkbiter utover gulvet.
Føler meg litt rådvill akkurat nå. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre og mene, men dette begynner jeg å bli veldig lei. Liker ikke å måtte leve med låste og stengte dører.
 |
| Arons bytte... |
Jeg velger å tro at det finnes en løsning på dette.
At han snart vil finne roen, helt dypt der inne, og bare være fornøyd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar