Det er ikke alltid lett når "jeg vil", eller "jeg vil ikke" vinner over fornuften.
Jeg har fått kjenne på den følelsen de siste 5 månedene.
Hva gjelder min vakre, hvite tornardo.
Hjertet sier "Jeg vil ha han!".
Fornuften sier: "Han vil få det bedre!".
Hva gjør man da?
Jeg valgte å tenke, både lenge og vel. Diskutere med mannen min, prøve litt til, observere, gråte, prøve litt mer, og så innse at jo, han fortjener å ha det hundre prosent bra.
Han har ikke hatt det vondt.
Han er meget høyt elsket!
Men han trenger å kunne slappe av uten lekende barn som maser rundt ham.
Han elsker barn, men kanskje i litt mindre doser om gangen.
Han fortjener ett fang å sitte på,
en armkrok å ligge i, ett fang å hvile hodet på, uten at barna skal klatre over ham, eller mase på mamma og pappa....
Jeg tror vi har funnet dette hjemmet nå.
Han skal flytte langt bort.
Til ei herlig dame som vil elske ham som han erY.
Som vil ta ham med på fine opplevelser.
Som lar han få være seg selv, med de nykkene han har,
som gir han all den hvilen og treningen han trenger.
Denne gangen vant fornuften, godt blandet med hjertet; Som ønsker de begge to det aller beste.
Kommer til å savne deg, lille venn Y
Gotteriogsann Y
2 kommentarer:
Du er en god og sann dyrevenn, som klarer å sette dyrets behov foran dine egne. Jeg er sikker på at vennen din elsker deg for det :-)
Bustenellik
Tusen takk for gode ord.
Til lørdagen kjører vi ham av gårde. Tror barna takler det bedre enn meg akkurat nå. Men det er en kjempestor trøst at han kommer dit han gjør.
Legg inn en kommentar