7. september 2012

# 35: Lykke er...

... Å klare noe man aldri har gjort før!

For, finnes det egentlig noe bedre følelse enn den brusende, kriblende,
kilende følelsen, 
som begynner litt forsiktig i magen, og sakte men sikkert bare sprer seg ut i armer og bein, 
helt til du blir så yr av glede at du nesten kjenner deg svimmel?
Adrenalin - kick er det vel noen som kaller det. 
Jeg kaller det bare en berusende følelse av seier, 
av å ha overvunnet egne begrensninger, eller andres meninger. 

Har du sett denne følelsen i ditt eget barn,, 
når han eller hun endelig klarte noe selv. 
Som å ta sine første skritt, den første skituren, klatre opp i det treet eller den store steinen,
smøre sin egen brødskive, skrive sitt eget navn for første gang... 
Alle disse små tingene som gir oss ett løft i hverdagen, ett eller flere skritt fremover i utviklingen. 
Den gode følelsen av at jeg kan!

Jeg fikk kjenne på denne følelsen for kort tid siden. 
Da så jeg min datter sykle uten støttehjul for første gang. 
Dette er ett mål vi har jobbet mot så utrolig lenge, en vei som har vært lang å gå,
 med ett mål som vi ikke var helt sikre på at vi skulle kunne nå. 
Men vår datter er tøffere enn toget. 
Vil hun noe gjør hun det, uansett om legen har sagt at hun skal klare det eller ikke. 
Vil hun , så kan hun, så enkelt er det bare.

Så glade ble vi at vi gråt en skvett alle 4 i familien. 
Mannen og jeg, prinsessa og prinsen. 
Nå skal det handles inn nye fine sykler, 
og så blir det sykkeltur på oss alle fire. 

Gotteriogsann Y

Det har vært stille på bloggen i det siste, skrivelysten har liksom ikke vært til stede.
Tusen takk til dere alle som allikevel har vært innom, og varmt velkommen til nye følgere, det varmer. 

3 kommentarer:

mams sa...

Du skriver fantastisk godt. Herlig følelse å se at det man vil, det klarer man.
Husker selv da jeg var lita og sto foran en stor oppgave, sa jeg til meg selv:" DETTE KLARER DU!" Det er den sterkeste drivkraften.

Gotteriogsann sa...

Tusen takk, søte mamma. Jeg skal love deg, at det ikke finnes en ting vi ikke kan mestre i dette øyeblikk.
Jeg husker at du lærte meg det også; "Dette kan jeg klare, dette skal jeg klare, dette klarer jeg!!!"

Klem!

Spirea sa...

Kjære skjønne deg!! :) dette var et nydelig innlegg :) og ja, det å se sine barn mestre, juble, glede seg - ingenting er bedre - det er godt for mamma hjertet, det :) ikke sant?
Du - for en tid siden sendte du meg en mail.Svarte jeg på den ? Deter lov å "purre" på meg om jeg har glemt... jeg ble plutselig litt usikker - og om jeg har klart å rote vekk å svare, så håper jeg du bærer over med meg (jeg har dårlig hukommelse - og er supersurrete dessverre)....Uansett håper jeg du har gode dager fulle av velsignelser og oppmuntringer. mange klemmer din vei...