Hverdagstanker # 5:

Deler av min livserfaring her...
Middagen blir fortere ferdig om du faktisk skrur på komfyren/platen.

Ja for om du gjør som meg, står og offer deg over kjøttdeigen som aldri blir stekt, klager til mannen om at nå må jeg virkelig få en ny komfyr for den jeg har virker jo ikke,og han elegant skrur på "bryteren", da får du en litt flau smak i munnen.
Ikke det at jeg bryr meg så veldig om det egentlig...

Hverdagstanker #4

Du vet du er trøtt,
når du strør salt og chillikrydder på havregrøten til frokost...

Baksetesjåfør

Det er ikke alltid det er noen fordeler med å ha sønnens ben i gips, og med det mener jeg ingen. Men, jeg kan vel si at jeg har fått noe ut av det allikevel. Ett slags bi- produkt kan man vel kanskje kalle det...
Jeg har nemlig blitt en reser(!) på å rygge inn på gårdsplassen vår (rygging er nok ikke min sterkeste kvalitet,men må man, så må man). For på den måten får jeg gutten så nærme døra som mulig... Jada, jeg vet, latskapen lenge leve...
Ulempen med å ha blitt en reser på å rygge bilen på plass i gårdsplassen er at junior i baksetet sitter å følger med i sidespeilet, og kommenterer som følgende:
- litt lenger bakover mamma
-er du ikke for nærme veggen nå mamma?
- litt til, du har fortsatt god plass
- du veit at du kan komme nærmere,eller?
- jeg tror du klarer det i dag også,mutter'n!
- ja! Du klarte det i dag også!
-synes du har blitt skikkelig flink, assa mamma
- Står du ikke litt skevt nå, eller?

...

Og sånn går dagene i godtehuset!

Baksetesjåfører har jeg for så vidt hatt lenge. Jeg tok lappen i en alder av 28, da var prinsessen 2,5 år, og prinsen 1 år. Da fikk jeg hurra-rop og applaus hver gang vi kjørte inn i en rundkjøring! Og det var nesten trampeklapp når vi kjørte ut av samme rundkjøring.

Håper dere har en fantastisk fredags kveld.

Klem fra meg, Gotteriogsann

Ett lite hei!

Hei... 

Jeg må bare beklage til dere alle for den stillheten som råder over bloggen for tiden. 

Det er ikke det at jeg har gått tom for materiale å skrive ned, men det er vel heller latskap som har stoppet meg fra å skru på dataen... 

For det er faktisk så enkelt. 

For her går ikke dagene stille forbi. 

Her er det blant annet klatring i gardinene,

brukne bein (sønnen lærte på den vonde måten at det ikke alltid er så lurt å jakte på jentene i skolegården... Men det er jo litt kult med blå gips da). Så nå hinker, hopper, kryper han rundt her. På skolen er han kongen i skolegården der han blir kjørt rundt av klassekameratene. 

Men det er ikke bare enkelt med rullestoler heller. For den vi har fått låne skal visstnok være enkel å klappe sammen. men i dag ville den virkelig ikke samarbeide når jeg hentet prinsen på skolen. 

Etter ca 15 minutters svetting og krangling med dette hjelpemiddelet på hjul, hev jeg den hele rett inn i bagasjen. Jammen godt jeg har stor bil.

Det har også vært mjauing, bytting av bremseskiver på bilen, 

kræsjing ( mannens bil, og det var ikke hans skyld),

en høstferie som fikk nye planer, 

tom bankonto fordi jeg fikk ett rykk av storhandlig på Panduro, 

strikking og smykkelaging,

 fnising, 

dagdrømmerier og planlegging av ny blogg (kommer mer informasjon om det ved en senere anledning),

middag på mongolsk restaurant og kino med mannen,

 og fine turer i deilig oktobervær.

Ja, det er vel det vi kan kalle ett kort sammendrag av de siste to ukene.  

Og jeg skal innrømme at instagram - feberen har innhentet meg også, enda jeg lovet meg selv at jeg ikke skulle falle for det. 

Så skulle du ønske å se flere bilder, så søk etter gotteriogsann. 

Jeg lover at jeg skal komme sterkere tilbake. 

Klem fra Gotteriogsann