# 23: Lykke er...

... Å lykkes med gjærbaksten! 

Det er vel ingen bragd, tenker kanskje mange. 

Men for meg, er det en seier! 

Jeg kan godt like meg på kjøkkenet, 

og kakebaking er kanskje det jeg er best på.

men når det kommer til gjærbakst kommer jeg til kort. 

For mens andre bare blander sammen noe i en fei,

 som resulterer i luftige og saftige boller og andre bakster, 

blir som regel mine til en livløs deigklump, som blir til livsfarlige, og steinharde boller. 

Jeg har lovet meg selv at jeg skal øve. 

For det er jo så godt. 

Og så koselig . 

For, jeg husker hvordan det var når jeg var liten,

og kom inn etter å ha lekt i snøen i mange timer (kjentes det i alle fall som), 

For allerede når jeg åpnet døra kunne jeg kjenne den deilige duften av nybakt. 

Enten hadde mamma bakt brød eller boller, eller kanelsnurrer. 

Hun ba meg sette meg ved kjøkkenbordet, 

serverte varme gode bakevarer, 

og saft eller varm kakao til. 

Jeg begynner forsiktig i min læringsprosess, 

og jukser det til med en ferdig pose med melblanding. 

Alt jeg trengte å gjøre var å helle i gjær og lunkent vann. 

Enkelt, og med ett vellykket resultat. 

Kanelsnurrene pakket vi i sekken, helte saft på en termos, 

og dro ut i skogen. 

Barna lekte og koste seg, 

mens jeg lekte fotograf og nøt varmen fra solen. 

Bildene fra turen får dere se en annen gang. 

Servietten som snurrene ligger på er kjøpt på kremmerhuset, 

og er egentlig ment til ett påskepynt prosjekt. 

Tror vi tar det innlegget en annen gang også jeg... 

Ønsker dere en flott fredagskveld. 

Klemmer fra Gotteriogsann Y