Hverdagslydighet #2

Ja da var det på'n igjen, i øs pøs regnvær. Jeg putter Aron i bilen og kjører av gårde. (Jeg hadde litt bedre tid før avreise i dag, men bare litt...) Vel framme tar jeg ut en spent hund, han vimser og snuser og er vel egentlig fornøyd med å komme til ett nytt sted. Jeg var tidlig ute denne gangen, for å få gått litt med han, slik at han får tisset og kvittet seg med litt stress som jeg kan ha smittet han med. Det funka vel egentlig greit det, helt til de andre kom med sine hunder i alle fall.
Da ble det vanskelig. Først stivner han helt i blikk og kropp, så begynner frambeina å riste, helt til det har spredd seg til resten av kroppen. Det neste er at han begynne å hoppe på 4 strake bein, mens han klynker, og så begynner det... Uling og bjeffing. Bjeffingen holdt han faktisk på med gjennom hele kurset, ja ja. Nestee gang skal jeg ha med hørselvern. Jeg kan i alle fall trøste meg med at det ikke er jeg som har den vanskeligste hunden på kurset.
I dag skulle vi øve på møtesituasjoner, noe som jo er veldig aktuelt for vårt vedkommende. Første test var at kursholderen skulle hilse på hundene. Aron besto med glans, heldigvis, men den var jeg egentlig ganske sikker på at vi skulle klare bra.
Den neste øvelsen var at hver ekvipasje skulle gå forbi alle de andre hundene. Når de andre gikk forbi bjeffet Aron, og jeg fikk ikke kontakt, men han holdt seg liggende på bakken. Bare ved ett tilfelle spratt han opp, og det var når en annen hanhund skulle forbi, da måtte jeg kjempe litt for å unngå at de måler hverandre opp og ned. Vil jo ikke yppe til kamp. Når det var vår tur, fikk jeg virkelig trent armmuskulaturen. Min hvite tornardo var mer opptatt av de vi gikk forbi, enn av godbitene  jeg hadde i hånda. Men kan vel egentlig  forstå det, de er jo både tørre og kjedelige. Altså vi fikk ikke bestått på denne testen, men det hadde jeg vel ikke ventet heller.
Den tredje øvelsen besto i å møte en annen hundfører, stoppe tre meter i fra hverandre, prate litt og så passere hverandre. ...Vel, det gikk sånn passe greit, i alle fall.
Heldigvis roet han seg ned noe underveis, men bjeffe gjorde han.
Hjemmelekse til neste uke: Øve på kontakt. Vi skal prøve så godt vi kan øve masse, med allverdens spennende godbiter i lomma. BOG- skinke ser ut som  kan funke bra i alle fall, så jeg satser på den neste uke. Så skal vi vise dem. (Tar meg selv hardt i nakken, og fortsetter med godt mot.)


Men til mitt forsvar må jeg si det at, Aron er jo tross alt en omplasseringshund, og jeg har bare hatt han i to måneder (i morgen faktisk!). Og vi har allerede lagt ned mye jobbing, så det er vel kanskje heller ikke så rart at ikke alt er helt på stell....? Jeg må bare huske å minne kursholderen på det samme. Men jeg har i alle fall ikke tenkt å gi meg. Målet er fortsatt at november 2011 er Aron en godkjent terapihund!

Hverdagslydighet #1

Da var første samlingen i kurset hverdagslydighet unnagjort, Bare 9 ganger igjen.
Tror jeg har havna på riktig kurs i alle fall. Ikke ren konkuranselydighet, men lære tenikker for å ha en velfungerende hund i hverdagen, og så får vi ta det videre derfra.
Første samlingen startet med presentasjon av kurset; Dvs. bare snakking. Så jeg hadde jo ikke tenkt å ha med meg Aron. Men han virket fornøyd med å sitte i buret sitt i bilen, med bakluka oppe, og se på jaktgruppa trene utenfor. Heldigvis. Han hadde jo fort kunne bli helt hyper inni der, og ula som en gal, men han var stille som en mus og fulgte pent med i timen.... Det ble en liten tur før vi dro som plaster på såret.
Kursholderen virket grei nok, ble faktisk positivt overraska. Jeg er egentlig ikke noen fan av sånne hundefolk, men nå er jeg vel en av dem, som stresser av gårde etter jobb for å rekke fram til kurset i tide, mens jeg gulper ned middagen samtidig med at jeg stuper ut døra med en forvirra hund på slep, og sender slengkyss og nattakoser til mann og barn...
i går fikk vi noen nyttige tips om hva som kan fungere og ikke, hva vi skal ha med til neste kurs (N:B: Husk å ta med hunden!). Vi presenterte oss selv, og hunden vår selvsagt, og hva vi ønsker å få ut av huset. Noen gode diskusjoner ble det også. Noe jeg ikke er enig i er at hannhunder ikke kan ha kvinnelige ledere. Altså, det er ikke naturlig for Aron at jeg er sjefen, men har er min, og ham lyder meg, derfor synes jeg det er fullgodt bevis for at kursholderen tar feil.... Får vi håpe...


Men alt i alt virket vi som en samling halvgale, humørfylte hundeeiere, med sånn passe problematiske hunder. Tror dette skal bli bra jeg.

Mer å gjøre...

Sånn ja, nå er høsten kommet og ferien er over. Nå er det jobbing som gjelder og mere til. 

Lille jenta mi begynner på skolen om kun tre dager, og vi er alle veldig spente. Selv forbereder jeg meg til å ta imot nye barn i barnehagen på tirsdag, noe som alltid er spennende. 

Siste nytt er at jeg skal bli student denne høsten, i alle fall for ca 1,5 mnd da. Se linken her:  http://www.umb.no/sevu/artikkel/introduksjonskurs-i-dyreassisterte-intervensjoner-5-stp

Nå skal jeg lære torien for å få Aron til å bli en førsteklasses terapihund. Jeg både gruer og gleder meg. Nå til tirsdag, og 10 uker fremover skal vi på kurs i hverdagslydighet i regi av retrieverklubben. Aron trenger å lære, og jeg må få frisket opp teknikken... Det er jo en stund siden jeg hadde hund sist.

Så det der med at jeg allerede hadde nok å gjøre, det har jeg tydeligvis glemt...

Late august

Let me enjoy
this late summer of my heart

while the leaves are still green

and I won't look so close

as to see that first tint 

of pale yellow slowly creeps in. 
I will cease endless running  
and then look to the sky
ask the sun to embrace me
and then hope she won't tell
of tomorrows less long than today.
 Let me spend just this time
in the slow- cooling glow
of warm afternoon light 

and I'd think 
I will still have the strenght

for just one more

last fling of my heart.

Spytt ut og teppeleken

Tror jeg har lært Aron en av de beste komandoene som finnes (og dem er det mange av). Men siden jeg jo da har en hund som tygger, så tygger han jo også ting han ikke skal tygge på; Som leker, gamle tyggiser, steiner, sigarettstumper, tau, båndet sitt, sko, klær, tepper... osv. Allerede etter 5 minutter innenfor vårt hus fire vegger fikk han oppleve at jeg gravde ut forbudte gjenstander fra munnen hans, ikke noe morro for hverken han eller meg. Så han forsto ganske så fort hva jeg mener med spytt ut. Han kan godt være løs når jeg sier dette, og utenfor rekkevidde, men han adlyder som bare det, og jobber beihardt for å kvitte seg med, altså spytte ut, beviset før jeg når han. Heldigvis. Dette ble nyttig en kveldstur jeg hadde nylig, hvor han fant mye matrester i veikanten. Hamburgerrester og chips. Synes ikke han skal spise dette, og sa "Spytt ut". Hunden gjør som han får beskjed om, men ser ulykkelig ut. Heldigvis kan litt tørket lever gjøre han glad igjen, og vi fortsetter turen lykkelig videre.
Det siste store nå er at han har begynt å leke med teppet sitt. Han sover i bur (ett skikkelig svært ett) på natta, og vi fikk med ett fleece- pledd fra tidligere eier. Han har nå fått en god og myk pute i senga si, men har også teppet sitt der. I dag har han dratt det med seg rundt som en sutteklut. Ut på verandaen, legge det pent fra seg, og krype sammen oppå. Litt senere tar han det med inn, krøller det sammen i ett hjørne og bruker det som hodepute. Han hadde det til og med med seg når han skulle spise frokost!! Ha ha ha. Det morsomste var vel når sønnen min skulle rydde. K putter teppet i buret, Aron dra det ut igjen. De holdt vel på i en halvtime.
Nå sover han, Aron altså, innsurret i teppet ( og det har han fikset helt selv) men nesa inn i ett par gamle gummistøvler.