Han stakk….

Jeg var i behov av barnevakt på torsdag, siden både skole og barnehage her hjemme hadde planleggingsdag. Min kjære mamma trer støttende til (Takk mamma!).
Barna vil ut å leke i snøen (vi har nemlig hatt snø i ca 2 dager, men nå er våren atter her…), og da blir jo så klart Aron med. Han settes fast i båndet ute, som er mer enn langt nok til at han kan bevege seg over nesten hele tomten. Men vi må dessverre ha han bundet siden hele hagen ikke er gjerdet inn ennå. Etter en stund klarer han å lirke seg løs fra dette båndet, fortsatt med halsbåndet på, og bestemmer seg for å nyte friheten. Borte er han. Barna hyler og skriker, og tror at nå blir han overkjørt. En veldig fortvila mamma ringer meg på jobben og forteller at ( u )dyret er borte, stakkars det hørtes ut som om hun var helt på gråten. Ho gikk der med barna på slep, og med lommene fulle av for, og ropte på Aron det hun maktet, men ingen hvit tornardo i syne.
Jeg regnet med at han ville komme hjem etter hvert, så de fikk beskjed om å gå hjem.
I mellomtiden hadde han funnet en hund å leke med. Ei som jobber på ett kontor ikke så langt fra oss, har med seg hvalpen sin på jobb, og var tilfeldigvis ute og luftet denne når Aron kom. Hun fikk fanget hanm og heldigvis har jeg jo skaffet Aron “bling” med telefonnr på, og hun ringer mannen min som er på vei hjem fra jobb. Hun tilbyr seg faktisk å passe på Aron til han kommer og henter han, noe som tok litt over en halv time, siden han pendler ett stykke. Tusen, tusen takk skal du ha for at du passet på han.
Nå er vi endelig trygge hjemme alle sammen. Og resten av kvelden lå han rett ut og sov.
Det som er litt komisk er at bare en time før han stakk hadde jeg pratet med en kollega som også har en golden, og vi hadde akkurat stått å lurt på hvordan vi tror vi hadde reagert om hunden hadde blitt borte, stukket av, og så skjedde dette. Dessverre gikk det ut over mamma. I det enne øyeblikket hadde jeg bare lyst til å kaldkvele hunden, men i neste er jeg bare veldig taknemmelig for at han fortsatt er like hel, og trygt hjemme igjen. Han er jo en tornardo, men han er MIN tornardo! Så nå går jeg gjennom treningsopplegget hans, og har funnet ut at han nok må få enda mer mosjon, og enda litt mer stimuli for hjernen, for denne løpeturen gjorde virkelig noe med stressnivået hans innendørs. Nå var han jo rolig og tilfreds. ( Han har fått turer og utfordringer, og trening før, men sikkert ikke nok i forhold til alder, modning og behov.) Har stukket meg ut noen skogstier som er lange og fine for ham å løpe løs på, så nå er detbare å stelle seg opp, og la hunen få fritt utløp med jamne mellomrom.

Så, atter en gang tusen takk for hjelpen til deg som tok vare på han.