Jeg bare lurer… Hvorfor har det seg sånn at slike personer som driver med hund på heltid, tror de har løsnngen på alt, selv før de har hørt hele problemstillingen? Jeg har nemlig vært litt rundt for å finnevnoen som eventuelt kan ha ett brukbart svar på hvordan jeg kan få Aron til å slutte å spise opp barnas leker. (Jeg har nevnt dette i ett tidligere innlegg også.) Den første jeg spurte var jo han på kurset i hverdagslydighet, men han sa bare at jeg må lære ungene å rydde. Det han ikke hørte var at Aron åpner stengte dører, og barna mine har ikke lenger leker liggende rundt på gulvet i stua…Det lærte de den harde måten…
Så for ett par uker siden, hvor jeg måtte nødhandle mer hundemat i den lokale hundeutstyrsbutikken (ingen navn nevnt, for de har egentlig veldig mye bra der, jeg liker bare ikke handle der, for eieren er så uuuutroooolig spesiell), og jeg kommer i prat med henne som eier butikken, nevner så dette tidligere nevnte problemet, og det første hun gjør er å suge tak i datteren min, og fortelle henne i klartekst at hun må lære seg å rydde. Stakkars E. rygga unna det hun makta i den lille butikken, og jeg måtte regelrett gå imellom for å beskytte barnet mitt mot flere verbale angrep fra en voksen person. Da gikk hun på meg i stedet, og det er greit, for jeg har svar på tiltale… HUNDEN MIN ÅPNER STENGTE DØRER; OG IKKE LEGG SKYLDEN PÅ BARNA MINE FOR DU VET IKKE HVORDAN VI HAR DET HJEMME, OG BARE SÅ DU VET DET; DE HAR ALLE LEKENE SINE PÅ PLASS PÅ ROMMET!!!!!! Jeg ble altså så utrolig sint. Denne gangen kunne hun ikke komme på noen løsning på problemet. Hun holder også kurs for hundeiere….
Når vi gikk ut døren kunne jeg ikke la være, jeg måtte bare spørre henne om hun har barn, eller om det bare er hunder i hennes liv. Gjett hva svaret ble. Jepp, bare hund. Neste spørsmål jeg stilte da var hvorfor hun i all verden kunne være så bombesikker på at det var min datters skyld at hunden får tak i lekene? Fikk ikke noe svar, hun blei stedet veldig opptatt med å hente noe på bakrommet…..
Hvorfor finnes det ikke noen vanlige hundefolk, som også tilfeldigvis har familie (som går på to bein)? Jeg har kommet fram til at dette problemet må jeg nok finne løsningen på selv, med prøve og feile metoden. Løsningen så langt er å låse døren inn til rommet når vi ikke er hjemme, slik at Aron ikke kan åpne den. Så får vi se hva som skjer videre….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar