er dukker det jo opp både ventede og uventede situasjoner. Og noen ganger blir jeg bare stående og tenke: “Hva hendete nå, egentlig?”, “Hvorfor gjør han sånn tro?” eller “Hvorfor blir det sånn her, og ikke sånn jeg trodde det skulle bli?”. For å vise hva jeg mener kommer jeg her med ett lite utvalg:
Hvorfor synes Aron det er mer spennende å snuse i bakken når vi går tur, enn å se på meg eller naturen omkring oss?
Svaret gir seg jo selv, egentlig. Her er det jo snakk om multi- tasking på høyt nivå. Aron kan faktisk gå tur, se i bakken, snuse og tisse samtidig! Det kan vel kanskje sies å være hundenes variant av å sitte på do og lese avisa…? Og jeg tror jeg ennå har til gode å møte en hund som nyter utsikten på samme måte som meg. Om Aron skulle nyte utsikten på en skogtur, må det vel være fordi han ser uendelige muligheter til å markere. men litt oppmerksomhet er vel ikke for mye forlangt, eller krever jeg for mye?
Hvorfor vil han ikke spise den gode, dyre hundematen jeg kjøper til han, men heller tygge i seg brødsmuler, inntørkede druer, og harde osteskorper?
Her under ligger også spørsmålet om hvorfor det er mer spennende i bite i stykker en isboks, i stedet for å bruke tid og tenner på de pedagogisk stimulerende hundelekene? Vel, når jeg tenker meg om må det vel være fordi at isboksen lukter jo is, og de andre matvarene jeg nevnte er menneskemat, derfor blir det jo også mer interessant, tror jeg da… Is er menneskemat, og dermed er isboksen mer spennende. Det trenger jo ikke være en isboks heller. Det kan godt være en smørboks, youghurtbeger… You name it… Disse boksene kan jo også bites i stykker i løpet av 5 – 15 minutter, og så lager den jo så fin lyd mens arbeidet pågår. Og det finnes jo ingen finere takk til eieren enn å strø disse små plastbitene rundt om i hele huset på rekordtid, slik at det tar en halv evighet å finne alt sammen igjen…
Hvorfor må han absolutt slikke på klosaksa når jeg skal klippe klørne hans? (Har tilsvarende problem når jeg skal trimme pelsen mellom tredeputene)
For det første så kan han jo ikke klare å ligge stille. Her skal det sprelles, krypes og rulles rundt. Og for det andre så er jo denne snuta konstant i veien. Selv om han får snuse på “verktøyet” på forhånd hjelper det ikke. Alt blir jo mye mer spennende i matmors hender… Er livredd for å klippe han i tunga.
Hvorfor er det sånn, egentlig?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar