Minstemann har blitt stor.
6 år gammel har han blitt. Og som han selv sa det her om dagen: "Mamma, nå har du ingen småbarn lenger. Nå har du bare store skolebarn!"
Og det er veldig sant det, på godt og vondt.
Jeg savner den tiden hvor de var små og avhengige av meg, samtidig som jeg elsker å se at de utvikler seg, blir mer og mer selvstendige.
Utviklingen er herlig.
I dag har vi feiret 6- åringen her i huset med ett realt barneselskap.
Totalt 8 gutter, og storesøster var med.
Liv i stua kan man si, men de hadde det gøy, og lillemann er fornøyd.
Pølser, gele, sjokoladekake, muffins og seigmenn ble fortært i ett forrykende tempo.
Heldigvis har det vært forholdsvis varmt, og opphold, slik at de kunne løpe av seg det værste sukker- kicket i hagen etterpå.
Dagen ble avsluttet med skattejakt og fløytespill.
Nå må dere ikke tro at jeg er en sånn pedagog som vandrer rund med pappaegøyer i øret og bjeller på tærne, og som kommuniserer med barna med fløytespill. Barna fikk hver sin partyfløyte i skattposen sin, noe som igjen resulterte i mye blåsing og HØYE lyder... (Og igjen takk for opphold og god temperatur!) Det ble litt lyd kan man si...
Slik så bordet ut etter at de hadde spist kake og gele. Jeg valgte å strø non- stop, seigmenn og fox på bordet så kunne de lete seg fram til det de selv ville ha.
Virket som om det var ett populært innslag.
Så etter to klemte fingre (mine), ett rødt øye (meg igjen), grønskeflekker på knærne og møkkete sokker (barna), slapper vi nå av i sofaen med god samvittighet.
Ha en fortsatt god lørdag folkens!
Hilsen Gotteriogsann Y
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar