... Å gå en liten tur med minstemann.
I går skulle vi hjem til min mamma, og det er en liten kjøretur.
Nesten framme ble minstemann bilsyk (neida, ingen lykke med det akkurat),
og det endte opp med at både han og jeg tok beina fatt på resten av turen.
Heldigvis var det ikke så langt igjen å gå.
Det som var godt med denne turen var de 20 minuttene jeg fikk alene med den herlige gutten min.
Vi gikk sammen, pratet uten å bli avbrutt, tok noen pauser opp den bratte bakken, plukket noen lerke- kvister til bestemor, og snakket litt til.
Merkelig hvor mye en liten stor gutt på 6 år har å fortelle.
Jeg nøt de minuttene turen tok.
Når jeg tenker tilbake på hvor mye jeg nøt denne stunden, må jeg samtidig lure på hva dette har betydd for tur- følget mitt. For, hvor ofte får vi virkelig tid til å bare være sammen bare vi to, uten noen andre som også vil ha av min oppmerksomhet?
Disse øyeblikkene er unike, og skal etter min mening nytes i fulle drag.
La oss i all enkelthet se på det som en investering i hverdagen, og barnets framtid!
Gotteriogsann
Y
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar