5. oktober 2010

Sakte men sikkert...

Ja, det er vel egentlig slik det går for tiden... sakte men sikkert. Aron er 15 måneder gammel nå, og vi har hatt han i 3 måneder, og det er jo egentlig ikke så veldig lenge. Men trening tar lang tid med denne gutten her + at han i tillegg er inne i en ny stressperiode. Er jo typisk det, når han endelig hadde roet seg ned...

Fikk høre av ei som jobber på Antrozoologisenteret ved Universitetet i Ås (hun var en av foreleserne mine) at det er helt normalt for en omplasseringshund i den alderen å få en ny periode med stress etter ca 3 måneder i nytt hjem, men at dette vil gå over. Så vi får håpe hun har rett, og det tror jeg hun har. Vi må bare fortsette å trene på samme måten som før. Så da er det fortsatt sånn at når vi er ute på en tur som i normalt tempo hadde tatt ca 15 minutter, vil den fortsatt ta dobbelt så lang tid. Jepp, Aron drar, og når han gjør det skal jeg stoppe, ikke si noe og vente til han roer seg ned, og aller helst tar kontakt med meg (ikke med hopping og masing da). Så da står jeg der da, og later som om jeg beundrer utsikten, det vakre gresset eller hekken til naboen. Heldigvis har Aron forstått nå at om han kommer til meg (på plass) så går vi videre. Så nå drar jeg den litt lenger. Jeg stopper så fort han går forbi meg, jeg vil nemlig ha han ved siden av meg ikke foran. Så vi kan vel nesten beregne at den 15 minutters turen nå vil ta bortimot en time eller sånn... Når han er flink er det mye ros og kos, og godteri i form av ostebiter eller pølsebiter, og det virker som det funker.

Dessverre har ikke tidligere eier vært så veldig flink til å sosialisere han på andre hunder, og det har jeg vel nevt før også. Så der har vi en jobb å gjøre. Innkalling må vi også øve mer på. Det er jo ikke båndtvang lenger, og jeg vet at den hvite raketten min hadde hatt veldig godt av å løpe fra seg litt. Jeg tror nemlig det at om en hund ikke får utløp for energi på en sunn og naturlig måte, får hunden utløp for energien på en mindre sunn måte. Som for eksempel å tygge i stykker ting, mase, bli agresiv. Må bare finne ett egnet sted. Og så må jeg ærlig innrømme at jeg synes det er litt skummelt å gå i skogen under jaktsesongen, selv om jeg kler meg i rødt, og Aron ikke ligner det minste på en elg.... Men allikevel... Menn i skogen, med våpen = FARLIG!!

Ingen kommentarer: