24. oktober 2010

Sultestreik #2

Tror jeg har funnet løsningen på spisevegringen nå. Aron får jo sånne stress- innfall, eller anfall (alt etter hvordan man ser på det). Og noe som tydeligvis stresser han maksimalt er når vi drar på jobb, skole og barnehage, og han må bli igjen alene hjemme. Mannen min har vært syk noen dager og vært hjemme fra jobb, og da har jammen hunden spist, gitt. Deilig deilig. Han vil fortsatt veldig gjerne ha selskap ved matskålen, så jeg pusler og ordner litt i nærheten, og da spiser han. Han tar seg til og med tid til å tygge maten. I LIKE!!212 Nå må jeg bare få kjøpt litt mere hundemat også, så skal det nok bli bra det her. Må bare finne ut hvordan han skal lære seg å takle det å være hjemme alene. Det er nok derfor han har spist opp lekene til barna også. Jeg får krype litt inn i tenkeboksen, lese litt litteratur, og forhøre meg rundt med hundefolk som jeg stoler på. Dette vil jeg gjøre riktig.
Har forresten fått levert inn oppgaven min i dag. har stessa litt denne helga for å få den ferdig, og det var deilig å kunne logge inn på fronter kl. 15 i dag og levere den der. Nå sitter jeg bare å lurer på om oppgava kom fram dit den skal…. Får ta en telefon i morgen… Har også meldt meg opp til eksamen, så om en måned blir det ennå noen timer forran data’n. Skal bli spennende det her, er jo noen år siden sist jeg studerte, men jeg tror jeg kunne tenke meg å studere mer, men da på heltid. For det er faktisk stressende med full jobb, barn, hund og hus, og så studier på kvelden. Når barna er lagt forsvinner liksom bare energien ut av kroppen…. Noen fler som kjenner seg igjen?

Vel, nå skal jeg i alle fall fokusere på familien igjen, og klesvaska Smilefjes

2 kommentarer:

Anne (Moseplassen) sa...

neimen, er han ensom, uffda.
Du får ha lykke til med å få han komfortabel med å være hjemme alene noen timer, dette er jo et tema jeg ser kommer opp i hunde-tv-program av og til, så det må da være masse gode tips og råd der ute.

Gotteriogsann sa...

Skal nok få fiksa dette også. Men jeg må nok beregne endel tid og mye tålmodighet. Arbeidet er godt i gang allerede. Jeg sier hadet, går inn i ett annet rom eller ut på trappa, og fort inn igjen. målet er at jeg for hver uke skal kunne forlenge tiden jeg er borte. jeg har han også med meg på jobb noen ganger, for der kan jeg lufte han midt på dagen, og da er han rolig.