En lur plass...

Ja det har seg sånn at jeg har en egen evne til å legge viktige ting på en veldig lur plass. Med viktige ting mener jeg sånt som lommebok, nøkler, mobiltelefon og lignende. Nøkler og lommebok begynner jeg nå å få orden på, stort sett i alle fall. Men telefonen.... Den er det verre med.
Jeg gjorde det i dag igjen, når jeg kom hjem fra jobb. Bare vrengte lommene for dens innhold, slapp det ned ett lurt sted og gikk for å hilse på familien. Senere, sånn ca 2 timer eller sånn, skulle jeg bare sende en melding, og da dukket problemet opp. Hvor er den? Ja så klart, jeg er veldig sikker, og går til den første lure plassen, for det er nemlig den jeg bruker mest. Ingen telefon. Da er det bare å sette igang å lete da. Når jeg har sett på de fire mest vanlige plassene begynner panikken å melde sin ankomst... Ja, kanskje i bilen! (Heldigvis vet jeg hvor nøklene er i alle fall.) Jeg skal bare hente noe i bilen roper jeg, og løper ut, passer på å ikke tryne på trappa, for den er farlig glatt. Ikke i bilen heller... Inn igjen... "Eeh... Kjære, kan du ringe meg?" Han gjør det, han er veldig snill, og nok litt oppgitt, men det viser han ikke. Heldige meg. Tror han begynner å bli vant nå. Jeg mener han velger å ikke legge merke til det fordi han elsker meg så høyt :) Og siden han har valgt å leve med rørete meg, må han jo holde ut. Jeg håper i det lengste at han skal synes det er søtt vimsete, og litt sjarmerende...... (Krysser fingrene veldig hardt for det.)

Telefonen finner jeg mitt på stuebordet!! Tro det den som kan, men jeg så den virkelig ikke.

Andre smarte oppbevaringsplasser for viktige ting som mobiler, nøkler, lommebøker og lignende kan for eksempel være bak fryseren eller på fryseren, bak sofaen, under sofaen, i kleskapet, i kjøleskapet, i en sokk(!), i dusjen, på en stol, jeg har også funnet ovennevnte gjenstander i vaskemaskinen som heldigvis var tom og ikke i gang.