langt inne i en stor skog.
Den var i grunnen en ganske så lykkelig liten fugl, men ikke helt.
For i den samme skogen bodde det en fæl og fryktelig jeger som het Orion. Og han var spesielt farlig for små fugler.
Og en dag da den lille fuglen lå og hvilte på reiret sitt, kom den fryktelige jegeren.
Han tråkket i stykker hele redet, og knuste alle de små eggene.
Den lille fuglen var fra seg av sorg, den visste ikke hva den skulle gjøre.
Men i skogen bodde det også en vårgudinne, og hun var så snill og god mot alle dyr.
Så den lille fuglen bestemte seg for å gå til henne.
"Å kjære Vårgudinne" sa den lille fuglen, "Den fryktelige jegeren har knust alle eggene mine".
"Ja da skjønner jeg at du er trist" sa Vårgudinnen.
"Jeg skulle ønske at jeg var ett annet dyr!" gråt fuglen. "At jeg var rask og lur, slik at jeg kunne lure jegeren".
"Vil du bli ett slikt dyr?" spurte Vårgudinnen.
"Å ja, veldig gjerne" svarte den lille fuglen.
Og vips forvandlet vårgudinnen den lille fuglen om til en hare.
"Å tusen takk!" sa den lille fuglen, som nå hadde blitt til en hare.
Og nå som den hadde blitt til en hare, hoppet den i veien for jegeren, og forvirret ham fra å jakte.
Nå var den lille haren Lepus lykkelig.
Men da våren kom merket den at det var noe som var alvorlig galt. Og igjen gikk Lepus til Vårgudinnen.
"Å kjære Vårgudinne. Det er bare det at nå om våren, så føles det så merkelig. Du skjønner, jeg har laget et reir borte i skogen her, men det er ingen egg i det. Jeg savner så fryktelig å legge egg!"
"Å, er det ikke verre?" spurte Vårgudinnen. "Gå nå og legg deg på reiret ditt."
Og den lille haren gikk og la seg på reiret sitt.
"Nå kan du titte oppi reiret" sa Vårgudinnen.
Og oppi reiret lå det nå tre små gule egg.
"Ja" sa Vårgudinnen. "Der er min gave til deg. Fra nå av skal du få legge egg en gang hver vår."
Nærmere bestemt i påsken.
Og siden den gang av, har den lille haren blitt kallt for
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar