Høyre, venstre

En ny vår, og nye muligheter venter.

Aron har bydt på mange utfordringer den tiden vi har hatt han, noen lettere å hanskes med enn andre, det skal jeg ærlig innrømme. Men vi gir ikke opp så lett. Med våren og snøsmelting melder deg seg nytt pågangsmot, lysere kvelder, og større bevegelsesfrihet (for meg, ikke Aron, siden all isen smelter...). Nå skal det trenes, både han og meg selv skal trimmes og luftes. Jeg har som nevnt tidligere kjøpt en klikker, og vi har så smått begynt å trene med denne. Han forsto veldig fort konseptet med at med klikket kommer det også en liten godbit. Enn så lenge har vi bare forsøkt dette inne, i ett litt stille og beskyttet miljø, uten altfor mange distraksjoner.

Men nå tror jeg virkelig vi er klare for å ta dette med oss utendørs.

Her blir det kontakttrening.

Vi har litt problemer med kontakt med Aron når vi går tur. Da kobler han ut alt annet, og tusler rundt i sin egen lille boble. Målet er at han skal like å ha kontakt med meg på tur, for det kan jo faktisk lønne seg. (Ja, jeg tenkte på godbitene igjen her,ja...)

Mål nummer to er å lære Aron kommandoene høyre og venstre. Jeg begynner å leke med tanken på å kjøpe en sele til han, og ett fleksibelt koppel, så burde vi jo være klare for turtid med båndtvang.

Dette gjør det lettere for meg å gå i skogen. Jeg får jo litt gratis drahjelp,uten at skuldrene bliir røsket ut av ledd, jeg kan hjelpe barna mine uten å miste båndet jeg har Aron i (snakker av erfaring her), og jeg kan gå med staver!

Da må jo Aron kunne høyre og venstre slik at han vet hvor vi skal gå.

Kom akkurat på at vi kan bruke klikkeren på å øve inn dette også. Jeg gir kommandoene på våre vanlige turer, og når han går i riktig retning, blir det både "klikk" og godbit.
Så om du skulle gå forbi en hvit hund med eier som roper høyre eller venstre, og overstrømmende roser hunden forhver minste lille sving i riktig retning.... Ja, da er det meg :)

Det er kanskje ikke så mange målene jeg har satt meg opp for treningen med han. Men jeg har dårlig erfaring med at jeg vil for mye, og så mister jeg lysten til å gjøre noe. Så da synes jeg det faktisk er bedre å begynne i det enkle, og heller mestre oppgavene jeg gir oss.