Hvorfor, og hva slags?

Å blogge er noen rare greier egentlig.

Her sitter jeg, og skriver på data'n min, velvalgte ord kombinert med vakre bilder.

Men for hvem egentlig?

Til å begynne med var det for meg, og for morro. Så enkelt, og kanskje litt naivt.

"Gotteriogsann" startet som en dagbokblogg om Aron. Det er jo helt greit. Jeg liker å lese hundeblogger, dvs mange av dem i alle fall. Når det bare blir skryt om sertifiseringer og premier på utstillinger, "logger" jeg litt ut.

Jeg falt fort for de hundebloggene som beskrev hverdagslivet med hund, det var der jeg kunne kjenne meg igjen.

"Gotteriogsann" har jo blitt mer enn enn hundeblogg. Innleggene her spriker i mange retninger. Her finner du både hobbygleder (mest strikking så langt), hund, katt, bilder, gamle og nye ting, tegneseriesnutter, dikt, undringer og tanker. Og så har jeg begynt å lese alle disse interiørbloggene. De er rene kunstverk, og jeg elsker å lese og titte, og jeg finner mye inspirasjon, og så prøver jeg å bidra med litt selv også. Tror nok mest jeg er på spedbarnsnivå hva gjelder det temaet, både hva gjelder kunstnerisk sans, øye for innredning og dekorasjoner, men også når det gjelder fotografering. 

Er alle interiørblogger egentlig proffe fotografer? Det virker i alle sånn for meg. Selv flyr jeg for det meste rundt og "skyter" med mitt mobilkamera..... 

Så, hva slags blogger er jeg da?

Jeg synes jeg deler mer av mine interesser og tanker med meg enn bare hund.

Er jeg en rosablogger? Hva er forresten en rosablogger? For meg klinger det som en som blogger om klær og sminke og jet- set livet. og det er jo ikke meg. Misforstå meg rett. Klær, hår og sminke er gøy, men ikke så viktig.

En mammablogger er jeg nok heller ikke. Jeg vil gjerne holde mann og barn utenfra dette. Ingen navn nevnes og ingen bilder vises. Har vel to bilder av barna, men de er bakfra og i bevegelse. Det vil nok komme små historier og hendelser, for familien min er jo en veldig viktig del av meg, og jeg er så utrolig stolt av dem.
 Men jeg skal forsøke å ikke detaljere for mye.

Siden jeg jobber i barnehage har vi i disse nett- tider blitt mye kurset på det å beskytte barna. Vi foreldre legger ut bilder av barna, og forteller mye. Det vi må tenke etter er: "Hva vil jeg synes om noen legger ut dette bildet, eller denne historien om meg?" Tror mange av oss vil rope PERSONVERN veldig fort og høyt. (Dagens irettesettelse vel overstått.) Har delt noe om barna, men ikke mye. Bloggen minn er mitt sted, sånn er det med den saken.

Noen interiørblogger er jeg ikke, det trenger vi ikke kommentere mer enn det, heller ikke er jeg en matskribent.....

Så, hva finnes det igjen?

Etter litt grubling, drodling og tenking på dagens spasertur, kom jeg fram til at jeg nok er en hverdagsblogger.

En hverdagsblogger med fokus på det som gjør meg lykkelig, i hverdagen.

Høres det rimelig ut?

Livet består jo for det meste av hverdager, og det er opp til meg hva jeg vil fylle de dagene med. Være seg gleder eller sorger.

Jeg sier ja takk, begge deler. For det er både gleder og sorger som er livet. Det er disse opplevelsene som har formet, og fortsatt former meg som menneske. 

Tror vi bare sier det sånn; 

Jeg er en hverdagsblogger, med fokus på det positive. For det er de tingene som gjør meg lykkelig. 

Så dere som leser får ta det dere får.

Her får dere nemlig "Gotteriogsann" (godt o blandat)! 

    Gotteriogsann Y

Skogtur og gjørmebad

Hadde en kjempekoselig tur, i lysløpa i Sarpsborg, sammen med min kjære lillesøster for en tid tilbake.

Været var fint, og vi fant solnedgangen på en utkikksplass.

Det er koselig å kunne gå slik, og bare prate, prate og prate, og helt glemme tid og sted.

Men stakkars Aron ble visst litt sliten og tørst.

Fant vann til ham, men det ville han ikke ha.

Neida.

Men å kjøle seg ned i søle var ett så mye bedre alternativ for denne firbeinte krabaten.

Har du noen gang sett en golden med svarte sokker?

Vel det har jeg, og det så mere ut som om han ikke hadde ben i det hele tatt.

Han fikk en liten svømmetur før han ble sluppet inn i bilen, for å skylde av den værste søla.

    Gotteriogsann Y





Duften av sommer

Y

Finnes det noe som lukter mer sommer enn syrin?

Det tror ikke jeg.

Nå lukter hele huset syrin, og alt på grunn av denne lille buketten.

Herlig.

Syrin er min favoritt blomst/busk, og ikke bare på grunn av duften.

Den er utrolig vakker og dekorativ, og minner meg om noe gammelt og ærverdig. 

Vasen har jeg fått av pappa for noen år siden. Hadde helt glemt at jeg hadde den.

Det er en gammel, og ganske stor apoteker flaske, og den har inneholdt vaniljeessens.

    Gotteriogsann Y





Hvorfor Gotteriogsann?

Her en dag fikk jeg ett spørsmål om hvorfor jeg har valgt å kalle bloggen min for Gotteriogsann.

For det første er jo gotteri feilstavet, og ogsann er vel egentlig to ord?

Ja, jo det kan nok stemme det, men nå har det seg sånn at jeg har valgt bloggtittel som spiller på mitt etternavn, som er Gottfridson.

Hvordan det blir til Gotteriogsann? lød neste spørsmål som fulgte. 

Jo, her skal du høre:

Jeg jobber i barnehage, og for 10 år siden, når jeg begynte å jobbe var det noen barn på avdelingen som lurte på hva jeg het til etternavn...

Jeg svarte: Gottfridson.

Gutt: Å du er heldig!

Jeg: Hvorfor da?

Gutt: Jo, fordi det er jo hverdens fineste navn?

Jeg: Javel, hvorfor synes du det da?

Gutt: Godteriogsånn, det er jo akkurat som kjærlighet på pinne det...!

Og siden har det fulgt meg.

Har du noen morsomme kallenavn?

   Gotteriogsann Y

Genser på gang.

K-E vil ha en genser.

En hjemmestrikka genser.

Og jeg er vel ikke så veldig vanskelig å be.

Det ble liksom litt kjedelig å strikke luer.

I påska handla jeg inn garn, og satte i gang.

Bolen og det ene ermet er ferdig, og jeg holder nå på med erme nr. to.

Det er fafaktisk første gang jeg strikker en genser, og jeg er ganske så flink om jeg får si det selv....

Vel, her er noen smakebiter.

Jeg har valgt ett mønster fra Dalegarn, mønster 23112, i garntypen freestyle.

Genseren er strikket i fargen melert grå, og stjernen er i fargene rød, valmuerød og ringblomst.

Tror ermene blir litt for lange, men jeg velger å skylde på liten erfaring, eller så kan jeg skylde på mønsteret som har gitt feil mål, for jeg har nemlig fulgt det slavisk (grunnet min tidligere nevnte magre erfaring på genserstrikking).

Nå gjenstår det bare å se om genseren passer...

God fredag alle sammen!

    Gotteriogsann Y





Blomster

Jeg blir lykkelig av å ha blomster rundt meg.

Det er noe med fargene, de gir sånn liv i ett rom.

Og jeg liker farger.

Det er noe med duften, det lukter sommer.



    Gotteriogsann Y





Gratulerer med dagen!

Ønsker dere alle en flott 17. mai feiring!

Håper dere får en fantastisk fin dag,

det skal nemlig jeg.

E. skal gå i tog for første gang med skolen, K-E for siste gang med barnehagen,

Is og brus og pølsegrilling.

Venner og familie i skjønn forening.

Gratulerer med dagen, Norge!



   Gotteriogsann Y

Krav om ormekur

Det er sommer, det er sol, og det er snart ferie. Det skal bli deilig.

Men det har dessverre blitt sånn at skal vi ha med Aron på tur til Sverige, må vi sette han på ormekur før vi tar han med over grensa til Norge igjen.

Nå er jo ikke dette unikt for Aron, Men alle hunder og katter som bor i Norge, og som ferdes over grensa til våre kjære naboer.

Ormekuren i seg selv er ikke noe problem, den fåes kjøpt reseptfritt i alle apotekene i sverige og Norge.

Grunnen er ikke like morsom.

Desember i 2010 ble det påvist revens dvergbendelorm på en rev i Uddevalla, og det er ikke så langt fra Norge.

Denne bendelormen er smittsom, den er ikke farlig for hund og katt, men den kan forårsake svært alvorlig sykdom hos mennesker.

Forskriften om ormekur er innført som ett tiltak for å hindre at parasitten spres i Norge.

Behandlingen skal skje i løpet av 48 timer før innreise til Norge.

Husk også å plukke opp etter hunden din i tre dager etter behandling.

Vi som hundeeiere må ta dette alvorlig. Vi har selv ansvar for å finne denne informasjonen og følge forskriftene, så derfor håper jeg at jeg har hjulpet noen på veien her.

Mer informasjon finner dere på mattilsynet sine hjemmesider.

Så god ferie til dere alle, både to- og firbeinte! 

    Gotteriogsann Y

Elsker våren!

Det er vår!

Å, for en herlig tid, all pollen til tross.

Jeg synes det er så deilig å se farge rundt meg.

Alt det grønne, gule, hvite, blå, rosa, lilla...

det blir bare mer og mer for hver dag.
En eksplosjon av farger.

Men når mitt gamle plommetre springer knoppene, da er det vår. 

 

Ukas fangst

Her om dagen, når Aron hadde vært hjemme alene i 1 time glemte jeg å låse døra inn til E sitt soverom.

Jepp, døra MÅ låses. Det fant vi fort ut.

Dette er det eneste rommet Aron virkelig ikke klarer å holde seg unna.

Fristelsene er rett og slett for mange.

Ett uendelig hav av fristende Bratz, My little pony, Barbie og jeg vet ikke hva.

I alle fal... Når vi kom hjem ble vi møtt av dette synet:

Små, pent opptygde, ugjenkjennelige plastikkbiter utover gulvet.

Føler meg litt rådvill akkurat nå. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre og mene, men dette begynner jeg å bli veldig lei. Liker ikke å måtte leve med låste og stengte dører.



Arons bytte...

Jeg velger å tro at det finnes en løsning på dette.

At han snart vil finne roen, helt dypt der inne, og bare være fornøyd.

Livet, liksom... Herlig!

Jeg er tilbake, etter en lang og deilig påskeferie.

Jeg har jobbet i to uker, men har allikevel valgt å ta en litt lenger bloggeferie, og det var egentlig veldig deilig.

Utrolig hvor avhengighetsskapende dette her egentlig er...

Så, hva har jeg egentlig gjort i påsken?
 Dagene har vært så lange, deilige og varme at de nesten flyter sammen til enseste stor velferdsboble. Men her kommer i alle fall ett lite utdrag;

- En tur på hytta med familien, hvor vi rakk å grille, bli solbrente, gå laaaaang tur, nesten bade(!) og forsøke å lære Aron gleden ved å være i vann. Turen gikk nemlig til feriestedets lokale strand, og temperaturen måtte jo testes, av med sko og sokker og ut med "tottene" i vannet, med Aron på slep. Han kan godt dykke etter skjell på bunn (les stikke hodet helt under vann), men å legge på svøm etter en fristende pinne som dupper i vannskorpa der ute? Nei, det kan vi bare glemme. Denne karen står på land og venter på at godbiten kommer til han.

Sånn er det med den saken.

- Tok en tur til mamma, hvor vi traff nesten de samme menneskene som på hytta dagen før. Spiste god mat, og ble heldigvis ikke like solbrente.

-Gikk mere turer, gjerne på kvelden i den svale lufta. Har da nesten tråkka på ett pinnsvin, og kræsja med en flaggermus! Skikkelig dyreliv natterstid i Østfold.

- Ellers har vi sovet lenge, lest en god bok, lekt meg litt med ett fotoredigeringsprogram, satt opp trampolina, hoppet i trampolina til jeg fikk latterkrampe og barna bestemt gav meg beskjed om å gå ut så de fikk hoppe i fred (!), og nydt synet av blomster som spirer og gror.

-Tok med barna på monstertruckshow på fredag, og det var stor stas. Store biler, raske motorsykler, flammer, popcorn og brus, knuste biler og stor underholdningsverdi for de som liker det.

Nå nyter jeg lyse morgener, lyse kvelder, og sol som varmer. Alt blir liksom lysere og lettere.

Jeg nyter livet!



Bestemors kiste

Jeg har ikke så mange gamle ting i dette huset.

Dels fordi det vil bli ødelagt om det settes fram, vi har jo både barn og hund som skal kunne bevege seg rundt her, og dels fordi jeg ikke har klart å samle meg opp så mange ting ennå.

Men en stolthet har jeg;

Og det er bestemors kiste.

Den er gammel og slitt, og brunfargen er kanskje ikke den fineste.

Men den var bestemors, og nå er den min.

Når jeg var lita hadde mamma garn og stoff i den.

Nå er den fylt med pledd og gardiner.

 Bestemor fant kista inne på en gammel låve på gården der hun bodde, i Gilstad, Sverige.

Søstrene hennes hjalp henne, og pusset den opp som brudekiste til bestemor når hun giftet seg.

"Astrid og Egil Hansen, 31.12.1949"

Pleddet dere ser her, har min oldemor heklet.

Til deg

Til deg

Fordi du er som

en sol på min vei,

og låner meg litt

av din ild- og

fordi du er søt

vil jeg takke deg,

men mest fordi

du er til!

Skrevet av Nolo



Eventyret om påskeharen

En gang for lenge siden, bodde det en liten fugl som het Lepus,

langt inne i en stor skog.

Den var i grunnen en ganske så lykkelig liten fugl, men ikke helt.

For i den samme skogen bodde det en fæl og fryktelig jeger som het Orion. Og han var spesielt farlig for små fugler.

Og en dag da den lille fuglen lå og hvilte på reiret sitt, kom den fryktelige jegeren.

Han tråkket i stykker hele redet, og knuste alle de små eggene.

Den lille fuglen var fra seg av sorg, den visste ikke hva den skulle gjøre.

Men i skogen bodde det også en vårgudinne, og hun var så snill og god mot alle dyr.

Så den lille fuglen bestemte seg for å gå til henne.

"Å kjære Vårgudinne" sa den lille fuglen, "Den fryktelige jegeren har knust alle eggene mine".

"Ja da skjønner jeg at du er trist" sa Vårgudinnen.

"Jeg skulle ønske at jeg var ett annet dyr!" gråt fuglen. "At jeg var rask og lur, slik at jeg kunne lure jegeren".

"Vil du bli ett slikt dyr?" spurte Vårgudinnen.

"Å ja, veldig gjerne" svarte den lille fuglen.

Og vips forvandlet vårgudinnen den lille fuglen om til en hare.

"Å tusen takk!" sa den lille fuglen, som nå hadde blitt til en hare.

Og nå som den hadde blitt til en hare, hoppet den i veien for jegeren, og forvirret ham fra å jakte.

Nå var den lille haren Lepus lykkelig.

Men da våren kom merket den at det var noe som var alvorlig galt. Og igjen gikk Lepus til Vårgudinnen.

"Å kjære Vårgudinne. Det er bare det at nå om våren, så føles det så merkelig. Du skjønner, jeg har laget et reir borte i skogen her, men det er ingen egg i det. Jeg savner så fryktelig å legge egg!"

"Å, er det ikke verre?" spurte Vårgudinnen. "Gå nå og legg deg på reiret ditt."

Og den lille haren gikk og la seg på reiret sitt.

"Nå kan du titte oppi reiret" sa Vårgudinnen.

Og oppi reiret lå det nå tre små gule egg.

"Ja" sa Vårgudinnen. "Der er min gave til deg. Fra nå av skal du få legge egg en gang hver vår."

Nærmere bestemt i påsken.

Og siden den gang av, har den lille haren blitt kallt for

Påskeharen!

 JEG ØNSKER DERE ALLE EN RIKTIG SÅ GOD PÅSKE!

En god latter

De sier at en god latter forlenger livet.

Og det kan jeg jo være ening i.

Det er i alle fall deilig forfriskende å le så godt at det kjennes som om mageregionen løsner, tårene triller, og halsen blir sår. Man blir liksom så deilig lett i hodet etterpå.

Som mamma og hundeeier havner jeg lett i situasjoner hvor jeg lett kan bli oppgitt,og tilogmed kanskje sint. Jeg har i alle fall bestemt meg for å ta det med ett smil (kan vel si det sånn at jeg øver hver dag).

"Pick your battles!" hørte jeg engang en tv- psykolog som sa. Og det er det jo faktisk noe veldig sant med. Noen ganger er det beste våpen latter. Vi avleder, gjør fortsettelsen lettere, får ett mer positivt syn på tilværelsen... Og sist men ikke minst, man blir ikke sett på som en surpomp! Bare det i seg selv burde være mer enn god nok grunn, spør du meg.

Og nå har jeg ikke engang nevnt alle de positive kjemiske reaksjonene som skjer i kroppen, men det kan jeg ikke så mye om. Overlater heller det til de som kan det.

Men det er nok ikke uten grunn at de har latterterapi som behandlingstilbud til alvorlig syke!

Så grip dagen, og slipp latteren løs folkens!

Så rart....

...At vi alle vil leve lenge,

men ingen vil bli gammel!

...At uansett hvor mye eller lite som skjer,

så er det akkurat nok til å fylle dagens aviser!

... At den som har minst å si,

ofte er den som har mest å si!

...At du må være gammel,

for at noen skal si du ser ung ut!

...At man bør fortelle sannheten,

men ikke alle sannheter bør fortelles!

...At noen mennesker ville fått sagt mer,

hvis de snakket mindre!

...At en ekspert vet nesten alt om nesten ingenting!

...At du kan mislykkes mange ganger,

men er ikke mislykket før du skylder på andre!

...At jo eldre jeg blir,

dess mer tviler jeg på at visdommen kommer med årene!

...At det en vet, vet ingen,

men det to vet, vet alle!

...At jeg er sterkest når jeg tør innrømme mine svakheter!

Virker, virker ikke

Hjelp! Jeg har fått en retriever som ikke virker. En golden er jo som viden kjent en apporterende hund, men ikke Aron...

Jeg kaster en leke/ pinne, og han skal jo liksom løpe etter og hente den. Men nei da. Han setter seg pent og venter på meg, med håp i blikket om at de kanskje skulle komme en liten godbit flyvende i hans retning.

I all den søla og sørpa som har blitt etter snøen denne våren, har jeg vært forberedt på å komme hjem med en sørpe våt, og svart golden. Men nei da. Der hvor andre retrievere (uansett hvem av rasene skulle jeg tro) mer enn gjerne lykkelige plasker i den minste lille sølepytt, er min Aaron en jåle som går i store buer rundt i stedet! Han vil ikke engang bade på stranda.

Tok han med til Vannsjø i fjor sommer (sånne utendørs badeaktiviteter synes jeg det er litt for tidlig til ennå, selv om det i dag har vært 18 grader varmt), og jeg trodde jo virkelig at her skulle han kaste seg utpå, og virkelig føle han var i himmelen. 

 Der tok jeg feil gitt.

Han ville heller ligge på rygg i gresset, og  titte opp på skyene som sakte fløt over himmelen.

Finnes det klagerett på denne type feil på hunden tro? Tror vel ikke det nei. Skal vel kanskje egentlig være fornøyd med at han er litt jåle og ikke må bade i alt han kan speile seg i. Og jeg har jo heller ingen planer om å trene han opp i apportering, for noen jeger er jeg ikke.

Så tross disse a- typiske rasetrekkene han måtte ha, så er han jo egentlig en veldig allright hund. Stort sett oversosial, mot både mennesker og dyr, glad, kjælen og full av liv.

Hva mer skal man vel kunne ønske seg i en firbent venn, enn ett u-utømmelig hav av kjærlighet, som han deler fra seg uten å tenke på om han får noe tilbake.

For det er vel egentlig det som er en perfekt retriever, ikke sant?

Kan det kalles for.......

...Omvendt lokking?

Aron (og da mener jeg oss tobeinte i huset) har hatt litt problemer med at han angriper godbiter og mat, som er tiltenkt han, og som vi har i hendene. Det er glefs og jafs, og plutselig er alt borte. 

Liker ikke dette siden jeg ikke har sagt versågod, og jeg har veldig lyst til å beholde fingrene mine hele, og aller helst sittende fast på min hånd. Tenker også på barna, og at de skal være trygge. Har jo sett hvordan de liksom i skjul forer hunden (tror de) ved matbordet, selv om det ikke er lov.

Først lærte jeg Aron å sitte og vente på værsågod, før han fikk godbiten, men han var fortsatt veldig rask og glupsk, og situasjonen føltes enda ikke helt bra.

Har en stund nå fått han til å sitte, han ser godbiten, men får den ikke før han er rolig og ser litt bort.

Nå tar han imot forsiktig og alles hender er trygge. Her kom også klikkeren fint inn i bildet. Har ikke angret på at vi kjøpte den, gitt.

Har tidligere nevnt problemer med spisingen hans i denne bloggen, og har vel ved ett par anledninger jublet HURRA litt for tidlig. Men nå får han både tørrfor og kjøttmat, og det ser virkelig ut til å fungere bra. Vi har begynt å kjøpe VOM hundefor, og det har virkelig satt fart på matlysten hans. Over tørrforet heller jeg en teskje med selolje om dagen. Det skal visst bedre pelskvaliteten, og til en viss grad hindre røyting. Pelsen hans er blitt bedre. Litt fetere, og blankere, og mykere. Om han røyter mindre nå er litt vanskelig å si, siden det nå er røytetid, men vi tror vi har kunnet merke litt bedring (hybelkaninene er ikke fult like store som før,og de vokser ikke like fort).

Det blir jo mye børsting for tiden. Står ute i hagen i en vill sky av hvitt hundehår som føyker rundt omkring. Rene snøstormen. Men dette er jo litt gjenbruk også, for har sett noen småfugler med noen rare barter her i det siste.....

Ikke noe er ett sikrere vårtegn enn fuglesang, sommerfugler og hestehov.

....

Nå gjenstår det bare at noen glupe hoder klarer å finne opp allergivennlig pollen også!

Dog diary vs. Cat diary

Det er vel ingen nyhet at katter og hunder har forskjellig syn på familielivet, eller rett og slett alt her i livet.

Mens hunder synes å bli lykkelig for det meste, og alltid vil være med, har katter en alldeles for stor tendens til å ha en meget overlegen holdning til det meste.

Det skulle kunne være interessant å vite hva de tenker iblant....

Kunne lese tankene deres, eller forstå hva ett voff, og ett mjau faktisk betyr.

Fant en link, her, hvor dere kan lese ett utdrag fra både en hunds og en katts dagbok.

God lesning!

Black and white

Fikk denne lille morsomme i en mail en gang for lenge siden, og den har jeg lagret pent på data'n.

Synes den egentlig er verdt å deles med fler.