Late juledager

Det er deilig med juleferie. Endelig kan jeg bruke tid på familie, og bare være til. Det har vært litt stress også, for jeg vil jo rekke alt. Men, det som ikke blir gjort, blir ikke gjort, jula kommer uansett, så det er bare å innse det. Og jul ble det i huset i år også. Treet ble pyntet, kaker ble bakt, julemiddagen ble vellykket i år også, og hva mer kan man ønske da? Julefeiringa startet vi med Tre nøtter til Askepott, det er jo en selvfølge. Så bar det ut på tur for både to- og firbeinte. Utrolig delig. Vel inne ventet en varm dusj, trodde vi… Men den gang ei. Der var bare kaldt vann! Vet ikke helt hva som har skjedd, men vi har varmt vann igjen nå. Dette blir den julen vi alle husker; Husker dere den julen vi måtte bade i kaldt vann? Det var kaldt det! og så ler vi… Ha ha ha.

Tror Aron har kost seg også. Han har stresset litt rundt i huset, men nå begynner han å venne seg til det. Lange turer har han i alle fall fått. Lange løpeturer. Rett nedenfor feltet her hvor vi bor er det ett stort jorde hvor han har fått løpe løs. Det er tror jeg han synes er deilig. Løpe i nesten 30 cm dyp puddersnø krever sin mann… Hund… Vi har truffet noen hunder å leke med også; Bella, en 5 måneder gammel kongepuddel, og Marthe, en 1,5 år gammel airdale terrier. Mye lek og morro, og det var deilig å endelig se Aron som den hunden han skal være, fri og sorgfri, og sosial med andre hunder.


Staselig kar på tur i mørket.





Tok en liten tur i dag også, midt i blåtimen. Ganske så fint egentlig. Stille og rolig. Jeg var litt spent på om han skulle være interessert i å holde følge med meg i dag, siden det ikke var flere hunder der, men jeg tok sjangsen ,og slapp han løs. Hva gjorde han da…. ? Strake veien opp i hagene langs veien. Dumme hund (men sånn sier jeg jo egentlig ikke). Jeg skal innrømme at jeg ble sint, men tror jeg klarte å holde meg i skinnet. Ropte og plystret til ingen nytte. Så der gikk jeg da, i ensom majestet og plystret og klovnet det jeg orket, for at tornardoen skulle fatte interesse for meg og ikke hva annet det var han syntes var så spennende langt der borte. Av erfaring vet jeg at ddet ikke er noen vits i å løpe etter, for da forsvinner han jo bare enda lenger. Etter mye om og men kom han heldigvis tilbake, og holdt seg nær meg resten av tiden. Nå ligger han i sin fulle lengde å sover forran peisen.

Fortsatt god jul til dere alle fra Aron og meg! 



Her er det deilig å løpe fritt. Bildet ble også ganske så bra med tanke på at jeg tok det med mobilkamera.