Ønskelister og sånn

Julen nærmer seg farlig fort nå, og jeg er virkelig ikke klar. Kan jo skylde litt på at min bedre halvdel har vært borte i 4 uker nå, men det vil jo ikke være rettferdig for han.

Tok med barna ut for å kjøpe julegaver i dag, men det prosjektet gav vi opp ganske så fort. Veldig mange som var ute i samme erend... I kaoset ble K -E borte. Stakkars, jeg fant han kort tid etterpå, men da var han helt knust. Rart ingen voksne mennesker reagerer på at ett lite barn står og gråter... Vi kjøpte is og dro hjem igjen vi.

Vel hjemme må jeg jo finne ut hva barna ønsker seg til jul, og da blir det som tidligere år. Alle reklamekatalogene fra lekebutikkene tas fram fre hemmelige lagre rundt om i huset, og det er bare å begynne å notere. I følge barna er vist en ønskeliste det samme som en handleliste. Hjelpes meg.

Men hva med min ønskeliste da? Tror jeg begynner å bli like kjedelig som mine foreldre var da jeg var lita. På spørsmål om hva de ønsket seg svarte de alltid snille barn og pent vær... Jeg er tydeligvis ikke noe bedre.. Når barna spurte meg i dag (på oppdrag fra mannen min), Var dette det første jeg svarte. Stakkars barn. Fantasinløs mor. Tja hva mer ønsker jeg meg da...?

... En uendelig porsjon med tålmodighet kanskje. Og en stor dose med oppfinnsomhet og kreativitet, Masse penger og en veloppdragen hund. (Om vi slenger på litt World peace, så er jeg vel nesten allerede aktuell som deltager i en miss world konkurranse?)