Fiffi- Forglem meg ei

Sommeren 2007 fikk vi fiffi. Vi hentet henne hos venner i Kristiansand.

Hun var en nydelig blandingskatt, langhåret og trefarget. Veldig kosete, leken, en utmerket musejeger, og hun fanger også rotter, skjærer, ekorn, og en og annen rottweiler om hun fikk lov…

  

Her ser dere henne sammen med søsteren Mia som vi også hadde en stund.

 

Fiffi ble mamma som 1- åring. Det var ikke helt planlagt, men hun var en kjempe god mor. Hun fikk fire små kattunger, ei jente og tre gutter.

Den førstefødte (han lengst frem), ble døpt Lynet Mcqueen. Han var størst og spiste mest av alle.

Søsteren Flora. Hun var den uredde, den som alltid dro med brødrene på utforskerturer og spennende opplevelser. Hun var også den eneste av kattingene som avslørte hvem som er kattepappa…

Nr. 3 i kullet var Bali, den redde og skeptiske. Han likte ikke mennesker. Han var også den som aller mest hadde beholdt Bengaler- genene. Han klatret nemlig på veggene, fra gulv til tak, og så bortover!

Og til sist har vi Emil, han ble senere omdøpt til Dwight. Han ble født sist, og var den minste i kullet. Han hadde problemer med å spise, så han fikk litt ekstra TLC. Han er den eneste som fortsatt lever av søskenflokken. En flott gutt, i beige farger, og jeg drømte litt om å beholde ham selv.

  

Fiffi nøt somrene, og søkte tilflukt i trærne når barna kom stormende. Men hun var allikevel alltid med oss der hvor vi var.

Nå er hun borte. Plutselig bare. Har savnet henne i litt over 3 uker nå. Vi har lett, vi har ropt, barna har grått, men ingen Fiffi å finne. Enten har en gammel kone forbarmet seg over henne, eller hun ble syk, eller en rev har tatt henne, eller en bil.

Barna tror hun har rømt med kjæresten sin.

I alle fall. Vi savner deg Fiffi, og håper du ikke har det vondt.