26. august 2011

Lett på tå...

...Trodde jeg i alle fall.
Vi har en her i huset som vandrer på nettene iblant, og den ene, det er meg.
I motsetning til andre i denne husholdningen som tramper, roper skrur på lys og lignende, lister jeg meg forsiktig fram i mørket.

I natt var det bare en liten tur på kjøkkenet for jeg ble så ille tørst.
Men inne på soverommet er det mørkt, og på vei tilbake til sengen måtte jeg ta en liten "omvei", fordi en balje (les koffert) overlesset med klær som skal brettes og legges på plass har blitt plassert der. Ting tar litt tid iblant.
Og denne haugen med klær har vokst betraktelig de siste dagene, og på min tause vei ut av soverommet veltet jeg denne nøysomt stablede haugen.
Ja, så dette hadde jeg beregnet plass til, slik at jeg ikke skulle tråkke på klærne.
Derfor skjer følgende:
Jeg lister meg inn, lukker forsiktig døra, som velger å gli opp igjen med ett "knirk" og ett "piiiip". Forsøkte å stenge den ett par ganger uten hell, og ender opp med å smelle den hardt igjen.
Neste trinn; beregne plass rundt kleshaugen uten å velte tørkestativet slik at det velter, det er nemlig 13 år gammelt, og rimelig slitt og skjevt, og går i bakken bare man ser på det.
Veltet ikke tørkestativet, men snublet i en sokk og braser inn i veggen med ett smell, glir ned på gulvet og gapskratter!
Så mye for å være stille, liksom.
Avslutter det hele med å smelle stortåa i sengebeinet når jeg endelig har fått reist meg igjen.

Så vi kan vel konkludere med at jeg ikke er noen smygende katt med nattsyn, men kan vel heller sammenlignes med en elefant på flukt fra en mus...

Til hell og lykke var det i alle fall ingen andre som våknet :)


Hilsen Gotteriogsann Y
som lider av lakenskrekk

3 kommentarer:

Sol sa...

hahaha
Ser det for meg :)

Bustenellik sa...

Hahaha, jeg syns jeg ser det :-)

Gotteriogsann sa...

Hi hi. Tror dette er meg i ett nøtteskall.