Håper dere har hatt en fin ferie. Det har jeg også.
I år fant jeg ut at det kunne være gøy, og lurt, å skrive reiesedagbok, slik at vi kan huske hva vi gjorde når. Som sagt så gjort. Tenkte jeg skulle dele litt av sørlandsturen vår med dere.
Så sånn er det, dette blogginnlegget ble først skrevet på papir...
Familieferie i camingvogn som vi har lånt av pappa og Bestebet. Jomfruturen for oss alle sammen.
Det hele startet på mandag 25. juli.
Vi pakket bil og campingvogn, og pekte nesa sørover, i retning Kristiansand, hvor gode venner ventet på å ta imot oss.
Her skulle vi sove i hagen, og jeg har gledet meg som ett lite barn til å se folk og byen igjen. (Har nemlig bodd her i 3 år når jeg studerte, og vi har ennå ikke klart å glemme drømmen om å komme tilbake til det blide sørlandet. Elsker denne byen.)
Vi kom oss trygt fram. Litt problematisk var det jo å rygge vogna på plass, men mannen min gjorde en heidundranes bra jobb der spør du meg. Bilen også for den saks skyld. Bilens innsats var så hard og stor at det bokstavelig røk av den, og lukten av svidd gummi spredte seg....
Jepp, klutchen brant opp kan man vel si. Det merket vi på tirsdag når vi skulle ut å kjøre. Vi kunne jo tråkke pedalen helt i bånn, før den gav noe motstand. Ikke bra.
Vogna vi bodde i, med fortelt og greier.
I dag (onsdag 27. juli) kom bonuspappa innom kl 08.00 (!), han var nemlig på vei til Stavanger. Han og mannen ser på bilen, ringer til vw forhandleren vår her hjemme, og får greie på at klutchen er hydraulisk, og en slik reparasjon er det minst 3 ukers ventetid på!
De dro allikevel inn til vw forhandler her i byen, og der skulle de begynne på den i dag, men kunne ikke love når bilen ble ferdig. Og for å gjøre elendigheten enda bedre får vi vite fra forsikringsselkapet at siden klutchen er en slitasjedel, dekkes ikke utgiftene, som det viste seg at kom på 13. 000 kr!
Kunne bodd på hotell hele uka for den summen.....
Men onsdagen ble veldig bra allikevel. Snilleste venner lånte oss bilen sin hele dagen, og vi fikk reise til noen andre gode venner, hvor vi nøt hele dagen ute i deilig solskinn, god mat, barn som leker, og hunder som døste i skuggen (og nei, ingen av de hundene er mine).
Denne dagen som er så perfekt, nå kan jo ikke mer gå galt tekte vi...
...
Tilbake i vogna, med to trøtte barn. Skal bare gi dem kveldsmat, vaske litt, ta på pysj, synge nattasang, gi nattakos og så tenne nattlampe - som ikke virker.
Det var da jeg høyt og tydelig erklærte at aldri i verden om jeg skulle kjøpe campingvogn!
Vi fant etterhvert ut at "linja" med 220 wolt funker (den kontakta over kjøkkenbenken altså) den som lampene går på var det ikke noe liv i. Ringte pappa for å få noen gode tips på hva som eventuelt kunne være galt, men han ble nok like rådvill som oss. Og når jeg tenker etter nå så forstår jeg jo godt at det kan umulig ha vært lett for han sånn over telefonen. Men pappaer skal jo kunne fikse alt, ikke sant?
Nattlys til ungene ordnet seg med en lommelykt, mannen reiste ut på guttetur og jeg skulle kose meg i forteltet med strikketøyet og musikk på øret, og levende lys... Da oppdaget jeg at jeg har glemt noe å tenne lysene med. Jeg hadde til og med gått til innkjøp av rosa t- lysestaker. Det faktum at jeg har kjøpt noe rosa til meg selv er jo ett under i seg selv.
Strikke kan jeg gjøre uansett tenker jeg, setter meg, og bestemmer meg for at resten av kvelden skal bli bra. Da kommer E listende fram og sier:" Mamma, lov at du ikke blir sint nå!"
Alrdi en god beskjed å få...
Hun hadde dratt i gardina, og ødelagt festet til vaieren (tror jeg det heter. Har også hørt noen kalle det for "virre", men tror det må være den østfoldske husmoruttalen av det engelske ordet).
Etter noen vrede og frustrerte sms- er til mamma, som hjalp meg med å se det humoristiske i det hele, kunne jeg også gå og legge meg. Messet mantraet om at "Jeg har det perfekt" for meg selv, og gledet meg til i morgen.
For da er det nemlig tur til dyreparken som står på agendaen. Og jeg bare må få se tigrene!
Hilsen Gotteriogsann Y
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar