Hverdagstanker #6:

Mens barna pynter juletreet, Jeg juksevasker vinduer og mannen liksom bærer ved...
Sitter katten og tenker: "disse menneskene som fikk meg er jammen rare!"

Julekaker

Det er ikke ofte det tikker inn mail med forespørsler på denne bloggen, 

men det har faktisk skjedd nå.

(Jeg skal innrømme at jeg synes det er litt gøy.)

Denne gangen gjaldt det oppskrifter på noen julekaker jeg hadde lagt ut bilder av før en jul for ett eller to år siden. 

Så, jeg deler de like godt her, i tilfelle fler der ute har litt ekstra med tid nå før jul, til å bake litt mer... 

Som dere ser er kakenavnene på svensk, det er fordi oppskriftene fant jeg i en svensk kokebok, 

og jeg synes at navnene i seg selv får kakene til å smake litt bedre... 

Hallongrottor: 

Du trenger: 

125 g smør

3/4 dl sukker

2 dl hvetemel

1/2 dl potetmel (eller 4 matskjeder Maizena)

2 ts vaniljesukker 

1 ts bakepulver

Bringebærsyltetøy

Slik gjør du: 

Rør romtemperert smør og sukker hvitt. 

Blande mel, potetmel, vaniljesukker og bakepulver, og tilsett dette i smørblandingen. 

Rør til en deig... Den blir ganske klissete...

Rulle deigen til en lengde, og skjær den i biter ( blir ca 24 på en sats). 

Rulle bitene til kuler, og legg de på stekebrett med bakepapir. Du kan også bruke små muffinsformer. 

Lag en fordypning i hver kake, og legg i bringebærsyltetøyet. 

Kakene stekes i ca 10 minutter på 200 grader.

Makalölsa:

Du trenger: 

100 g korinter eller rosiner

200 g margarin eller smør

1 1/2 dl sukker

3 1/2 dl hvetemel

2 ts bakepulver

Slik gjør du: 

Skyll korintene, eller hakke rosinene. 

Rør romtemperert smør og sukker hvitt.

blande alt det tørre med rosinene, og rør inn i deigen. 

Rulle deigen i lengder, del dem i biter, og rull disse til små baller. 

Legg dem på brett med litt avstand i mellom, trykk dem lett ned slik at de blir flatere. 

Kakene vil "smelte" utover mer under steking. 

Disse er ganske myke når du tar dem ut av ovnen, så la de ligge og kjøle seg ned på stekebrettet før du legger dem på en rist, da knekker dem ikke (dyrkjøpt erfaring der altså).

Kakene stekes midt i ovnen, i 5 - 8 minutter, på 175 grader. 

Så, da er det bare å ønske dere lykke til. 

Håper dere vil synes at kakene er like gode som vi synes. 

Mange klemmer fra Gotteriogsann

# 36: Lykke er...

...Å høre lyden av kald snø! 

Det er rart dette med snø, 

når kulda kommer på vinteren , 

venter jeg på den, 

det blir liksom ikke vinter uten snø. 

For at det skal være en ordentlig snø- vinter slik jeg vil ha det, 

må det også være kaldt, 

ellers blir det jo bare slaps. 

Og det er denne kombinasjonen som er så herlig. 

Den kalde, skarpe lufta, som river litt i kinnene, og får både øyne og nese til å renne. 

Jeg pakker meg inn i tykke, varme klær, skjerf, lue og votter, 

Og kaster meg ut døra. 

Leter etter den plassen med mest snø... 

Og det skal helst ikke være noen andre som har gått der heller... 

Og så er det bare å tråkke i vei. 

Via

Elsker denne lyden. 

Lyden av kulde og sne som gnisser mot hverandre, 

ett herlig knirk, 

det kiler litt i magen, akkurat slik det gjorde når jeg var barn. 

Egentlig får jeg lyst til å rulle meg rundt, 

kaste snøen i været, 

forsøke å fange fnuggene med tungen...

Men det gjør jeg bare når jeg er helt alene, 

og det er helt mørkt.

Ha en fortsatt god helg!

Klemmer fra Gotteriogsann

Hverdagstanker # 5:

Deler av min livserfaring her...
Middagen blir fortere ferdig om du faktisk skrur på komfyren/platen.

Ja for om du gjør som meg, står og offer deg over kjøttdeigen som aldri blir stekt, klager til mannen om at nå må jeg virkelig få en ny komfyr for den jeg har virker jo ikke,og han elegant skrur på "bryteren", da får du en litt flau smak i munnen.
Ikke det at jeg bryr meg så veldig om det egentlig...

Hverdagstanker #4

Du vet du er trøtt,
når du strør salt og chillikrydder på havregrøten til frokost...

Baksetesjåfør

Det er ikke alltid det er noen fordeler med å ha sønnens ben i gips, og med det mener jeg ingen. Men, jeg kan vel si at jeg har fått noe ut av det allikevel. Ett slags bi- produkt kan man vel kanskje kalle det...
Jeg har nemlig blitt en reser(!) på å rygge inn på gårdsplassen vår (rygging er nok ikke min sterkeste kvalitet,men må man, så må man). For på den måten får jeg gutten så nærme døra som mulig... Jada, jeg vet, latskapen lenge leve...
Ulempen med å ha blitt en reser på å rygge bilen på plass i gårdsplassen er at junior i baksetet sitter å følger med i sidespeilet, og kommenterer som følgende:
- litt lenger bakover mamma
-er du ikke for nærme veggen nå mamma?
- litt til, du har fortsatt god plass
- du veit at du kan komme nærmere,eller?
- jeg tror du klarer det i dag også,mutter'n!
- ja! Du klarte det i dag også!
-synes du har blitt skikkelig flink, assa mamma
- Står du ikke litt skevt nå, eller?

...

Og sånn går dagene i godtehuset!

Baksetesjåfører har jeg for så vidt hatt lenge. Jeg tok lappen i en alder av 28, da var prinsessen 2,5 år, og prinsen 1 år. Da fikk jeg hurra-rop og applaus hver gang vi kjørte inn i en rundkjøring! Og det var nesten trampeklapp når vi kjørte ut av samme rundkjøring.

Håper dere har en fantastisk fredags kveld.

Klem fra meg, Gotteriogsann

Ett lite hei!

Hei... 

Jeg må bare beklage til dere alle for den stillheten som råder over bloggen for tiden. 

Det er ikke det at jeg har gått tom for materiale å skrive ned, men det er vel heller latskap som har stoppet meg fra å skru på dataen... 

For det er faktisk så enkelt. 

For her går ikke dagene stille forbi. 

Her er det blant annet klatring i gardinene,

brukne bein (sønnen lærte på den vonde måten at det ikke alltid er så lurt å jakte på jentene i skolegården... Men det er jo litt kult med blå gips da). Så nå hinker, hopper, kryper han rundt her. På skolen er han kongen i skolegården der han blir kjørt rundt av klassekameratene. 

Men det er ikke bare enkelt med rullestoler heller. For den vi har fått låne skal visstnok være enkel å klappe sammen. men i dag ville den virkelig ikke samarbeide når jeg hentet prinsen på skolen. 

Etter ca 15 minutters svetting og krangling med dette hjelpemiddelet på hjul, hev jeg den hele rett inn i bagasjen. Jammen godt jeg har stor bil.

Det har også vært mjauing, bytting av bremseskiver på bilen, 

kræsjing ( mannens bil, og det var ikke hans skyld),

en høstferie som fikk nye planer, 

tom bankonto fordi jeg fikk ett rykk av storhandlig på Panduro, 

strikking og smykkelaging,

 fnising, 

dagdrømmerier og planlegging av ny blogg (kommer mer informasjon om det ved en senere anledning),

middag på mongolsk restaurant og kino med mannen,

 og fine turer i deilig oktobervær.

Ja, det er vel det vi kan kalle ett kort sammendrag av de siste to ukene.  

Og jeg skal innrømme at instagram - feberen har innhentet meg også, enda jeg lovet meg selv at jeg ikke skulle falle for det. 

Så skulle du ønske å se flere bilder, så søk etter gotteriogsann. 

Jeg lover at jeg skal komme sterkere tilbake. 

Klem fra Gotteriogsann

Med myk pels og skarpe klør

I går hentet vi henne i Moss.

Ei lita jente, ca 13 uker gammel. 

Svart og hvit, silkebløt pels, 

med halen i været, 

4 raske poter, ett våkent blikk, og klør skarpe som kniver. 

Liza heter hun. 

Det var litt skummelt i går, med biltur, nye lyder og lukter, og helt alene uten søstrene sine. 

I dag løper hun rundt, og undersøker huset. 

Klatrer i gardinene, leker, klorer og maler som ett treskeverk når vi klør henne bak øret.

Favorittplassen i sofaen har hun allerede funnet, og inntatt.

Liza har fått en litt tøff start på livet. Hun og søsknene hennes ble funnet i en eske, langt ute i skogen, i høst. 

Ikke noe egnet sted for en liten kattunge.

Heldigvis var det noen snille mennesker som fant henne, og tok henne med til Moss Dyreklinikk, hvor hun har fått godt stell og pleie. 

Nå bor hun her. 

Litt omstilling har det blitt for oss alle, allerede. 

Vi har plastret noen barnefingre, og dusjet en liten jentepus som ville sove i kattedoen. 

Men kos det er det, i massevis. 

Gotteriogsann

# 35: Lykke er...

... Å klare noe man aldri har gjort før!

For, finnes det egentlig noe bedre følelse enn den brusende, kriblende,

kilende følelsen, 

som begynner litt forsiktig i magen, og sakte men sikkert bare sprer seg ut i armer og bein, 

helt til du blir så yr av glede at du nesten kjenner deg svimmel?

Adrenalin - kick er det vel noen som kaller det. 

Jeg kaller det bare en berusende følelse av seier, 

av å ha overvunnet egne begrensninger, eller andres meninger. 

Har du sett denne følelsen i ditt eget barn,, 

når han eller hun endelig klarte noe selv. 

Som å ta sine første skritt, den første skituren, klatre opp i det treet eller den store steinen,

smøre sin egen brødskive, skrive sitt eget navn for første gang... 

Alle disse små tingene som gir oss ett løft i hverdagen, ett eller flere skritt fremover i utviklingen. 

Den gode følelsen av at jeg kan!

Jeg fikk kjenne på denne følelsen for kort tid siden. 

Da så jeg min datter sykle uten støttehjul for første gang. 

Dette er ett mål vi har jobbet mot så utrolig lenge, en vei som har vært lang å gå,

 med ett mål som vi ikke var helt sikre på at vi skulle kunne nå. 

Men vår datter er tøffere enn toget. 

Vil hun noe gjør hun det, uansett om legen har sagt at hun skal klare det eller ikke. 

Vil hun , så kan hun, så enkelt er det bare.

Så glade ble vi at vi gråt en skvett alle 4 i familien. 

Mannen og jeg, prinsessa og prinsen. 

Nå skal det handles inn nye fine sykler, 

og så blir det sykkeltur på oss alle fire. 

Gotteriogsann Y

Det har vært stille på bloggen i det siste, skrivelysten har liksom ikke vært til stede.
Tusen takk til dere alle som allikevel har vært innom, og varmt velkommen til nye følgere, det varmer. 

Være den du er

Helt alene nå

Har ikke svaret

Sku' ønske jeg bare kunne være tøff og kul

Være svart og gul

Som en diger tiger

Jeg vil være kongen

Som vinker fra balkongen

Være populær

Har du noen gang følt det sånn? 

At du bare vil være en annen, være som de kule i klassen, 

den morsomste på jobben, 

den som alltid er midtpunktet i enhver sosial sammenheng.

Har du, som jeg en gang gjorde, alltid sammenlignet deg med alle andre, 

og enten forsøkt å gjemme deg bort, 

eller forandre deg selv til å bli mer lik dem?

Har det funket for deg? 

Det gjorde ikke det for meg. 

Er en liten mus

Vil bare prøve

Og være en løve eller fly supermann

Stor og sterk som han

Tøffere enn toget

Jeg vil være stjerne

Med de kule klærne

Være rock'n roll

Jeg brukte noen år på lære at jeg er akkurat bra nok, faktisk den aller beste, når jeg er meg selv. 

For jeg kan jo bare være meg, 

akkurat slik som du kan bare være deg. 

For vi er nemlig skapt unike, hver enkelt en av oss. 

Det er ikke klærne, sminken, håret som gjør meg til meg, eller deg til deg. 

Det er tankene mine, følelsene, min tro, mine interesser, meninger, drømmer,

 og hvordan jeg er som menneske som gjør meg til meg. 

-Hvor er du nå?

Inni hodet mitt ett sted

-Hvor er du nå?

Gate opp og gate ned

Og jeg vet at jeg må gå en annen vei

Trenger ikke tøffe meg 

Så, hva gjør deg til deg? 

Våg å vise det! 

Jeg vet at mange rundt deg vil elske å se deg blomstre som deg selv,

og ikke bare en kopi av mange andre.

Du må være den du er

Og ikke late som du er no'n andre

være den du er

Du må være den du er

Og ikke bry deg om hva andre sier

Være den du er

JEG MÅ VÆRE DEN JEG ER!

Varme klemmer fra Gotteriogsann

Tekst og melodi,  i blått, er skrevet av Moen/ Hagen

Cheezy keys, for Skrimmel Skrammel (barneTV program på NRK Super)

# 34: Lykke er...

... En tur i skogen! 

Plukke litt bær. 

Nyte naturen. 

Se det vakre,  alle detaljene, store som små.

Der er kontraster, både naturlige og menneskeskapte. 

Det er stillhet, og fred. 

Ønsker dere alle en fortsatt god helg. 

Mange klemmer fra  Gotteriogsann

P.S trykk på bildene så blir de større og tydeligere.

Hverdagstanker #3

Hvorfor har det seg sånn at hver gang vi får barnefri en kveld, helg eller uke, 

og virkelig har lyst til å gjøre en helaften ut av det; 

Som deilig middag på resturant, 

kino, 

og tusle sakte gjennom en park eller en by... 

Ja, da er det aldri noe bra på kino som vi har lyst til å se? 

Gotteriogsann 

# 33: Lykke er...

... En venn!  


En du kan stole på. 
En som kjenner deg ut og inn. 
En som lytter når du trenger det, 
en som trøster, 
en som gir deg mot. 
En venn du kan spøke med, 
som forstår akkurat din humor. 
En venn å dele hemmeligheter, gleder og sorger med.
En venn å gå tur med. 
En venn å være stille med. 
En venn å lage gøy og morro med.
En venn som skjønner hva du trenger uten å måtte fortelle det med ord. 
En venn å fnise med, 
og dele gamle minner med. 
En venn å lage nye minner med.


Gamle venner, 
nye venner, 
Jobbvenner.


Venner du kjenner like godt som deg selv.
Venner du aldri har møtt.
Venner du sjelden ser, men som alltid er der for deg når du trenger dem. 


Venner som bor nære, 
og venner som bor langt unna. 

Husk å ta godt vare på dine venner.
 De er så utrolig verdifulle.

Gotteriogsann Y

Hverdagstanker #2:

Når du sitter og ser på svømmerne i OL, 

og gremmes litt over at formen til denne bikinisesongen ikke helt stemmer med forventningene, 

og samtidig puster lettet ut over kaldt og dårlig vær...

Da er det godt når lille Prinsen sier; 

" Se mamma, de jentene er like tynne som deg!"

Hilsen  Gotteriogsann ♥ 
som har verdens beste lille - store sønn

Hverdagstanker #1:

Du vet du har blitt gammel (voksen),

 når du finner ut at barn du har hatt i barnehagen,

allerede har rukket å bli 16 år gamle!

For det er jo litt rart

at disse små barna som jeg tok vare på,

 som nyutdannet i barnehagen,

 for 11 år siden,

allerede har blitt så voksne, og lange.

For jeg er jo fortsatt like ung som jeg var da...

Gotteriogsann

Englebilde

Det er ikke hver dag vi feirer at mamman min blir 60 år. 

Men når en slik mulighet til fest og morro byr seg, sier man vel ikke nei? 

I alle fall ikke denne jenta, med mann og barn på slep. 

Det har seg sånn at moren min, og meg selv, har en spesiell forkjærlighet for engler. 

Men det skal ikke være de perfekte og elegante. 

Det har noe med følelsen man får når vi ser på figurene eller bildet, og der er visst vi to ganske så like. 

Så da jeg en gang for litt lenge siden tittet innom bloggen Frk Pettersens gleder,

Og fant dette vakre bildet

 

Av en dansende engel, med teksten 

DU ER BARE SÅÅ VIDUNDERLIG!

kunne jeg ikke motstå fristelsen. 

Dette var jo bare mamma. 

Jeg tok kontakt med Elin, og bare noen få dager etter dumpet det en stor konvolutt ned i postkassa. 

Og jeg kan love deg, at bildet blir ikke ytt rettferdighet i dette fotografiet. 

Med en ramme fra IKEA ble det riktig så lekkert. 

Og jubilanten, jeg kan love dere at ho likte bildet veldig godt. 

Så ta dere en tur innom bloggen, linken finner dere litt lenger opp i teksten. 

Hun har mange flotte bilder. 

Gotteriogsann

# 32: Lykke er...

... Å komme hjem! 

Neida, ferien er ikke slutt ennå, men nå ferieres det hjemmefra. 

Vi har kost oss, massevis. 

Også i år gikk turen til Kristiansand. 

Gode venner, mange minner, sol, vind, sjø, bading, grilling og dyreparken. 

Vi har virkelig nytt hver eneste dag. 

Sovet lenge, og bare hatt det bra. 

Rett og slett bare vært litt late. 

Egentlig hadde vi planlagt å ta en omvei om Stavanger og over fjellene på vei hjem, 

men når søndagen kom var vi alle så slitne, at vi like godt pekte nesen hjemover, 

uten omvei. 

Og det er denne følelsen jeg synes er så deilig. 

For uansett hvor godt det har vært å være på tur, 

Så er det så utrolig godt å komme hjem. 

Jeg merket det allerede før vi hadde kjørt av Bastø- ferga. 

Nesten hjemme - nesten hjemme- neste hjemme 

Turen som ikke tar mer enn 15 - 20 minutter føltes som en evighet. 

Trøttheten ble kastet over meg, 

jeg gledet meg over hvert minste kjente landemerke, langs den mindre interessante E6. 

Endelig, vi nesten kranglet om å komme først inn døra (barna først selvsagt). 

HJEMME! 

Den gode følelsen av å være omringet av mine egne ting, 

vite hvor alt er, 

sove i min egen seng,

og kunne slenge beina på bordet. 

Nå sitter jeg og koser meg med mange gode minner, 

og fine bilder fra en perfekt uke i Kristiansand. 

Gotteriogsann

Veskefavoritt

Jeg har lenge ønsket meg en veske til kamera og linse, 

så dermed var ønskelisten for årets bursdagsfeiring enkel, penger. 

En sen lørdagskveld rett før sommerferien startet, la jeg inn bestillingen. 

Mandag ettermiddag hadde jeg vesken hjemme hos meg. 

Fort gjort, ikke sant? 

Det kan vi takke Fotobag.no for. 

Bedre service skal man lete lenge etter. 

Jeg fikk nemlig vesken levert på døren!

Modellen er en Celly Moore Classic, i svart. 

Den er stor, har mange rom, stødig og veldig fin. 

Den har allerede vært med på handletur, strandtur, jobbtur, ferietur, biltur, bytur, hyttetur

 og diverse besøk i  hus og hjem. 

Og jeg er strålende fornøyd.

Gotteriogsann

Barnesnakk # 3

Kom visst plutselig tilbake litt tidligere enn hva jeg hadde tenkt selv, 

men visse ting er bare for herlige til å vente med å dele. 

Neida, dette er ikke ett innlegg med snikreklame for syltetøy. 

Her er det nemlig snakk om naturvern. 

Ett høyaktuelt tema, ikke sant? 

Etter å ha nytt en utrolig herlig, og varm dag på stranden, 

klarte vi å lokke med oss min kjære mamma hjem til oss. 

Vi sitter i hagen, og nyter litt skygge, og en svalende bris. 

Plutselig kommer prinsen løpende med tidligere avbildet syltetøyglass i hånden. 

Han må jo vise bestemor. 

 

Bestemor titter, lytter og nikker anerkjennende, akkurat slik ei bestemor skal gjøre. 

"Du skjønner det, bestemor. Jeg tar nemlig vare på naturen, jeg!" 

Ja det er viktig det, å ta vare på naturen. 

Selv er jeg bare usikker på om det virkelig er naturvern å holde søte snegler i ett glass i 2 uker... 

Og ja, det er luftehull i lokket!

Så, her står de da, på kanten av sandkassa. 

De har allerede klart seg gjennom øs - pøs regnvær, vindkast og stekende sol. 

Men det er vel strengt tatt snart på tide å slippe fangene fri nå. 

Det skal prinsen få gjøre i morgen. 

Hilsen Gotteriogsann

...Som ikke liker snegler, 

men som faktisk synes synd på disse stakkarene.

# 31: Lykke er...

... Å ha ferie!

For nå har endelig jeg startet min ferie, i dag, for nøyaktig 6 timer siden. 

Litt borte, 

litt hjemme. 

Nyte med familie og venner. 

Å, som jeg gleder meg. 

Dere kjenner vel følelsen du får når du pakker kofferten? 

Litt stress, følelsen av å ha glemt noe viktig. 

Å lure på om vi har pakket for mye, eller for lite (i mitt tilfelle, ALLTID for mye).

Når du endelig har stablet alt på plass i bilen, og selv sitter i riktig sete, motoren er startet, og turen endelig kan starte... Spenningen, de rare små sommerfuglene i magen som kiler litt ekstra i forventning over de kommende dagene, 

menneskene du skal møte, 

plassene du skal se,

bøkene å lese, 

motivene å fotografere. 

Sene, og forhåpentligvis varme kvelder. 

Solfyllte og varme dager dager, uendelige sandstrender. 

Slappe av i en hengekøye. 

Spillkvelder med familien,

 blomsterplukking, 

grilling 

og latter. 



Bildet hentet på Google

Det er kanskje ikke alltid at forventningene stiller likt med hva som faktisk er realitet, 

men, vi (i alle fall jeg) drømmer dette hvert år. 

Og erfaring har vist meg at jo mer jeg har klart å senke skuldrene, 

velge å le i stedet for å stresse over alt som ikke er perfekt, 

Ja, da blir ferien faktisk perfekt. 

Uansett hvor man er. 

Så med dette ønsker jeg deg en fantastisk sommer. 

Gjør det som gjør deg lykkelig, slapp av og kos deg. 

Lad batteriene, og tenk på noe annet enn jobb. 

Det skal nemlig jeg!

Mange og store ferieklemmer fra 

Gotteriogsann


P.S. Det vil bli lite, eller ingen blogging en stund fremover. Her skal det slappes av på elite- nivå!
Jeg kommer plutselig tilbake!

Tenk at...

... En liten gressløk -blomst kan være så fin. 

Det er deilig å sitte inne i en varm stue, og titte på sommerlige bilder, 

når regnet plasker ned utenfor. 

Sommeren har ikke helt slått til, 

men noen fine dager har vi jo allerede hatt. 

Jeg regner med at sola "sparer" seg til jeg skal ha ferie,

og nå begynner det å nærme seg. 

 

Imens får vi gjøre det beste ut av det hele. 

Og håpe på varmere dager. 

Min sommer skal i alle fall nytes. 

Med en god bok, 

på eventyr med barna, 

slappe av i armkroken til godeste mannen, 

og moro med gode venner. 

Gotteriogsann Y

En deilig dag

Finnes det noe bedre enn å nyte en stille dag med familien? 

Det synes ikke jeg. 

I dag har vi feiret pappas bursdag på hytta. 

En deilig plass. 

Gammel og sjarmerende hytte. 

Sol og fint vær. 

En lang tur til stranden. 

 

Sitte på ett svaberg og kjenne solen varme. 

Kaste skoene, og vasse litt i vannkanten. 

Ja det var litt kaldt fortsatt. 

Men snart er badesesongen i gang håper jeg. 

Barna fanget glassmaneter... 

... Mens jeg fanget øyeblikk. Her er min vakre søster.  

Mye latter, har det vært. 

Forsøk på å fly drage på enga, noe som egentlig bare resulterte i knuter på tråden og andpustne barn. 

God mat og bursdagssang. 

Helt enkelt en perfekt dag.

Håper du også har hatt en fin dag. 

Varme klemmer fra Gotteriogsann

Etter min oldemor...

...Har jeg fått denne. 

Eller, jeg fikk den av pappa, som har fått den av sin mor, som igjen har fått den av sin mor, min oldemor. 

Blomsterbuketten og denne gamle muggen fikk jeg av pappa og Bestebet til bursdagen min. 

O' lykke og glede. 

Jeg husker at jeg som lita jente elsket denne. 

Vet ikke helt hvorfor. 

 

Den er gammel, og litt slitt. 

Fargene har nok falmet noe. 

Men den er så utrolig sjarmerende. 

Jeg tenker på sommer når jeg ser på denne. 

Jeg kan liksom se for meg oldemor når hun serverte iskald saft, eller vann, i denne en varm sommerdag hjemme på tunet. 

Bestemor var ei lita jente, og løp rundt og lekte med søstrene sine. 

Nå får mugga gjøre jobben som en prydgjenstand. 

Den får stå her og blomstre. 

Gjerne med noen vakre blomster i . 

Eller kanskje jeg også vil servere iskald saft i hagen til mine barn,

i den samme muggen som min oldemor gjorde...?

Gotteriogsann

Bolla Pinnsvin

En varm sommerkveld i mai, 

Hørte jeg rasling og snøfting i hagen. 

Med kamera på lur, 

tok jeg meg en tur 

for å se hvem fler som var ute og nøt varmen. 

 

Den ene jeg fant,

var ganske så beskjeden. 

Med piggene ute, 

Hun raskt gikk i skjul. 

Det eneste jeg kunne fange i linsen, 

var baken!

 

Hilsen Gotteriogsann

# 30: Lykke er...

...Å løpe barbeint i gresset! 

Husker du når du var liten, og sommervarmen akkurat hadde kommet?

Endelig var det lov til å gå med lette sommerklær. 

Om du er som meg, elsket du sikkert å kaste skoene også, men jeg fikk ikke lov før mamma hadde hørt gjøken si ko - ko! 

Sikkert noe lureri, men det fikk meg ut i hagen, i lytteoppdrag. 

Jammen gol den også (om det egentlig var mamma som lekte gjøk er jo ett helt annet blogg innlegg...) 

Sko og sokker for av i full fart, og endelig kinne tærne lufte seg. 

Sånn er det fortsatt, men jeg gidder ikke vente på at gjøken skal gale lenger.  

Pinterest

Den følelsen av å kjenne gresset kile deg under føttene for første gang denne sommeren. 

Det er kaldt, det kiler, kanskje stikker det litt også, eller gresset er duggvått på morgenen .

 Men du så deilig det er å løpe rundt. 

De som er litt vågale kan jo også prøve seg over den grusbelagte gårdsplassen. 

Litt vondt til å begynne med, men etter noen få dager sitter teknikken inne, 

og du kan vandre av gårde som en proff. 

Så la oss håpe at sommer varmen kommer fort tilbake, 

for min sommer... Den skal nytes i fulle drag! 

Kos deg massevis du også. 

Sommerklemmer  fra Gotteriogsann Y

Kjærligheten

Kjærligheten er den eneste skatt på jord

som blir større når man deler den med andre. 

Den er den eneste forretningen hvor det lønner seg 

å være absolutt ødsel. 

Du kan gi den bort, 

kaste den, 

tømme lommene, 

riste kurven 

eller snu glasset ditt opp - ned, 

og i morgen har du mer 

enn noen gang før!
- Ukjent

En fortsatt god helg ønsker jeg dere alle.  

Vennlig hilsen Gotteriogsann

# 29: Lykke er...

...En herlig vårdag!


Hvillken fantastisk dag vi har i dag. 

Solen varmer, 

fuglene synger, 

naturen blir grønnere og mer fargerik for hver dag som går. 

Jeg tenker at jeg er veldig heldig som bor i ett land med så store forskjeller i årstidene. 

Jeg nyter (på tross av bjørkepollen som plager meg), 

og jeg tror barna nyter også.

Tenkte jeg skulle dele med dere ett lite vårdikt som sønnen min lagde i fjor,
 Da var han 5 år gammel.

Det er så deilig og fredelig 
å sitte her ute. 
Sammen med mamma og pappa og E. og meg. 
Å høre fuglene synge så vakkert. 
Håper de synger enda vakrere i morgen.

Så, nyt den deilige vårdagen. 
Ta deg tid til å slappe av, 
og se alt det vakre omkring deg. 




Varme 1. Mai klemmer fra 
Gotteriogsann